Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Arbeid

Publisert: 7. desember 2017

Hva er arbeid?

De etymologiske røttene til ordene for arbeid på ulike språk indikerer at det dreier seg om noe ubehagelig. Dette er særlig tydelig i tilfellet av det franske travail, som stammer fra det latinske tripalium, som var et torturinstrument som besto av tre stokker. Det latinske labor viser til hardt strev og det tyske Arbeit betydde motgang og elendighet. Det hebraiske avodah har den samme etymologiske roten som eved, som betyr ”slave”.

Moderne ordbøker er ikke så negative og gir gjerne forklaringer som ”en jobb”, ”innebærer fysiske og mentale anstrengelser”, ”å gjøre noe for å oppnå fordeler av det”, ”å bruke et bestemt materiale for å produsere noe”, etc. Aktivitetene kan være svært ulike; du kan for eksempel ha en jobb uten å bruke et materiale til å lage noe. Mange jobber er ganske så uproduktive i den forstand.

Heller ikke uttrykket jobb er entydig. To av hovedbetydningene er ”betalt arbeid” og ”en bestemt oppgave eller et arbeid du skal utføre”. Det synes å være umulig å definere ”jobb” uten å bruke det uttrykket det skulle forklare, nemlig ”arbeid”, og en definisjon er derfor av relativt liten nytte.

Ordboksdefinisjonen

Ifølge The Concise Oxford Dictionary er arbeid ”energiutfoldelse, bestrebelser, anstrengelser for å nå et mål”. Men vi vil opplagt ikke vurdere alt som krever anstrengelse, som arbeid. Å spille tennis er utvilsomt fysisk anstrengende, men tennis er arbeid kun for noen få profesjonelle.

Heller ikke penger er kriteriet som avgjør hvorvidt noe er ”arbeid”. Slaver får ikke lønn, men det er urimelig å påstå at de dermed ikke arbeider. En stor del av alt arbeid som er blitt utført opp gjennom historien, er utført av ubetalte slaver. Vi betrakter også husarbeid som arbeid, selv om det ikke er betalt. Å inkludere penger i definisjonen synes dermed ikke å gi oss noen tilfredsstillende definisjon av arbeid.

Økonomen Alfred Marshall definerte arbeid som ”enhver bruk av tanken eller kroppen som skjer helt eller delvis med henblikk på å oppnå et gode annet enn den gleden som arbeidet umiddelbart gir”. Denne definisjonen fungerer heller ikke, ettersom et stort antall aktiviteter vi vanligvis ikke oppfatter som arbeid, vil falle inn under den. Den impliserer at å gå en lang tur bare fordi man liker å gå tur, ikke vil være arbeid, men straks det foreligger et annet motiv, for eksempel å komme i form, vil aktiviteten plutselig ble forvandlet til arbeid.

Vi forstår stor sett intuitivt hva som er arbeid, og hva som ikke er det, og da trenger vi i grunnen ingen definisjon. Men det kan iblant være vanskelig å trekke grensen mellom arbeid og ikke-arbeid og dermed avgjøre hvordan et bestemt tilfelle skal klassifiseres. Folk har for eksempel ulike intuisjoner om hvorvidt tigging bør betraktes som arbeid.

Arbeid og fritid

Skillet mellom arbeid og ikke-arbeid har til tider vært relativt klart, da den typiske arbeideren solgte arbeidskraften sin til en fabrikkeier i en avgrenset tidsperiode og tilbrakte denne tiden på fabrikken. Dette var tett knyttet til skillet mellom rommet der arbeidet fant sted, og det private rom. Arbeidet kunne da bli identifisert ut fra tid og rom.

Slik er selvsagt arbeidet fortsatt for mange, antageligvis for de fleste, men nye arbeidsmønstre har også vokst frem hvor arbeideren verken er på et bestemt sted på et bestemt tidspunkt eller arbeider et bestemt antall timer. Dette gjelder særlig et økende antall kunnskapsarbeidere. For disse kan det være relativt vanskelig å spesifisere nøyaktig når de er på jobb, og når de ikke er det. Fremveksten av nye teknologier som mobiltelefon og internett har i stor grad endret disse distinksjonene. Selve skillet mellom arbeid og ikke-arbeid er blitt uskarpt både når det gjelder tid og rom.

Hvorfor arbeider vi?

I Norge er en svært stor del av den voksne befolkningen i arbeid, sammenliknet med i andre land. Omtrent syv av ti kvinner og åtte av ti menn er i yrkesaktive i dag. Arbeidet er en av de sentrale aksene som individer organiserer livene sine rundt, og arbeid er antagelig et av de mest universelle trekkene ved menneskelivet. Noen er for unge, noen er pensjonert, noen er arbeidsledige i en periode, og noen er uføre. Men de fleste tilbringer en betydelig del av livet på jobben, og selv de som er rike nok til at de ikke trenger å arbeide for å skaffe seg inntekt, gjør det vanligvis.

På det mest grunnleggende nivået dreier arbeid seg om å endre den ytre verden for å skaffe til veie livsnødvendigheter. Denne enkle modellen er langt mer anvendelig på jordbrukssamfunn enn moderne samfunn. I historiens løp er forholdet mellom arbeid og overlevelse blitt stadig løsere. Det er også en annen side ved arbeidet, som ikke bare dreier seg om å skaffe til veie ytre goder som mat, klær og tak over hodet, eller en bil eller en TV, men også å skape indre goder som å ha det gøy eller å utvikle seg personlig. Filosofer og samfunnsforskere har ofte vært så opptatt av å beskrive arbeidets elendighet at de har glemt hvor tilfredsstillende det kan være.

Arbeid i fremtiden

Hva med arbeidets fremtid? Mange advarer om at roboter vil ta jobbene våre. Liknende advarsler har vi hørt i noen århundrer allerede. Teknologidrevet massearbeidsledighet har hittil aldri funnet sted. De arbeidsplassene som er gått tapt på grunn av teknologiske endringer, er blitt mer enn erstattet av alle de nye jobbene som blir skapt. Dette gjelder også i dataalderen. Ny teknologi ødelegger og skaper arbeidsplasser, og så langt har nettoeffekten vært at det er blitt skapt langt flere jobber enn de som er gått tapt.

Spørsmålet er hvordan det blir fremover. Det er vanskelig å gi fornuftige anslag over fremtidens arbeidsmarked, av den enkle grunn at vi ikke vet hvilke innovasjoner fremtiden vil bringe. Mange jobber er utvilsomt i fare for å bli erstattet av maskiner.

Dette vil slå heldigere ut for arbeidstakere med digitale ferdigheter, og her er det store variasjoner mellom ulike land. Norge er ganske godt posisjonert her på grunn av en befolkning med store digitale ferdigheter. Datamaskiner har en klar fordel når det handler om oppgaver som lar seg bryte ned i eksplisitte prosedyrer, men veldig mange oppgaver som løses av mennesker lar seg ikke omsette så enkelt i eksplisitte prosedyrer.

Når noen jobber mistes til automatisering skapes det ofte nye jobber fordi det er grenser for hva maskinene er i stand til å gjøre. Ferdigheter som ikke er i konkurranse med maskinene, men snarere er komplementære til hva maskinene kan gjøre, vil bli stadig viktigere. En verden uten arbeid finnes ikke innen overskuelig fremtid, men en verden med mindre arbeid er ikke utenkelig. Skjønt, det ligger nok et godt stykke frem i tid. På kortere sikt vil vi heller se en verden med mer arbeid.

 

Artikkelen er sist oppdatert 7.12.17.

 

videre lesning

Lars Fr. H. Svendsen

Arbeidets filosofi

Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsen utforsker meningen med arbeid i Arbeidets filosofi, utgitt av Universitetsforlaget. Han gir en tankevekkende oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk til filosofisk bestselgerforfatter.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
arbeid unge
Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Bård Larsen

Arbeiderpartier uten arbeidere

Har velgerne forlatt sosialdemokratiet fordi politikken har gått ut på dato og ikke lenger tjener arbeidsfolks interesser, eller har sosialdemokratiet forlatt arbeiderklassen som resultat av en ideologisk evolusjon, tilpasset en ny tid og et nytt Europa?
IdeerIdentitetspolitikkAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 13. juni 2022
Arbeid
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Puslespill brikker som ikke er satt sammen

Arbeidsdeling

Ved å dele opp et konkret arbeid i ulike arbeidsprosesser kan vi lettere nyte godt av hverandres ulike interesser, kunnskaper, evner og motivasjoner. Spesialiseringen har vist seg å gjøre oss mer produktive og dermed bidratt til å heve vår materielle levestandard.
ArbeidslivPolitisk filosofiHandelØkonomiske systemer
demonstrasjon, politikk, parti

Streik

Fagbevegelsen og streiken som virkemiddel har utvilsomt vært et avgjørende bidrag til at vi i dag lever i et relativt egalitært samfunn.
ArbeidslivØkonomiArbeid og sysselsetting

Arbeidslinjen

Arbeidslinjen er betegnelsen på det politiske målet om at flest mulig skal kunne forsørge seg selv ved hjelp av arbeidsinntekt.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
fagforening

Fagforening

En fagforening er en organisasjon arbeidstakere kan velge å melde seg inn i, og som skal ivareta medlemmenes felles interesser. Fagforeningene kan fremme krav om blant annet tariffavtale overfor arbeidsgiverne.
Institusjoner og forvaltningArbeidslivPolitikk og samfunnSivilsamfunnet

Arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandring er migrasjon inn i et land med det hovedformål å ta seg arbeid i det nye landet. Denne typen innvandring kan ha en rekke fordeler.
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo