Markedsøkonomi

Publisert: 6. april 2018

Hva er markedsøkonomi?

Hvordan et samfunn innretter sitt økonomiske system er av stor betydning for det enkelte menneskets velferd, valgfrihet, livskvalitet og utviklingsmuligheter. Det er ikke så vanskelig å forstå. Tenk bare på alle valgene vi foretar oss, som har et økonomisk aspekt: valg av utdanning, yrke, jobb, familieetablering, bosted, bolig, fritidssysler, kulturopplevelser, ferie, for ikke å glemme alle innkjøpene vi gjør hver dag.

Å leve i et moderne samfunn betyr å leve i et gjensidig avhengighetsforhold til andre i et stort nettverk. Vi opptrer i ulike roller, som eiere og investorer, gründere, produsenter, lønnsmottagere og forbrukere.

Utvikling i det økonomiske systemet

I et velfungerende samfunn har vi lett for å ta det rådende økonomiske systemet som noe uforanderlig. Da er det lett å overse at det er blitt til gjennom historiske erfaringer og politiske valg. De som er født etter 1990, har knapt opplevd telemonopol, kringkastingsmonopol, elektrisitetsmonopol, valutakontroll, kredittrasjonering, store subsidier til ulønnsomme statsbedrifter og private bedrifter i utvalgte bransjer, samt pris- og lønnsstopp.

Eksemplene kan minne oss om at det økonomiske systemet i Norge har endret seg mye siden 1980-tallet. Norge har beveget seg mange skritt bort fra statlig detaljregulering, direkte statlige inngrep i pris- og lønnsdannelsen, et næringsliv preget av statlig dominans, samt et innsats- og veksthemmende skattesystem og skattenivå.

Går vi litt lenger tilbake i tid, vil vi finne iherdige forsøk på å innføre en sentralstyrt planøkonomi med omfattende statlig prisregulering, rasjonering og vide statlige fullmakter til å gripe inn i bedrifters investerings- og produksjonsbeslutninger. Det planøkonomiske mønsteret preget norsk økonomi under hele okkupasjonstiden under andre verdenskrig og langt inn i fredstiden. Kontrasten er stor fra den gang til den åpne og konkurransedrevne markedsøkonomiske modellen vi har i dag.

I det store bildet har Norge beveget seg fra en gjennomregulert planøkonomi til å bli en av de mest åpne og liberale markedsøkonomiene i verden.

Mål og hensikt

Et økonomisk system er en metode for å løse samfunnets økonomiske problem: Å beslutte hvor mye det skal produseres av hvilke produkter og tjenester, hvem som skal produsere, hvilken pris de skal ta, og hvem som skal kjøpe.

Hvis vi vil forstå hva som er hensikten med et økonomisk system, kan vi ta utgangspunkt i et liberalt og humanistisk perspektiv. Målet for økonomisk aktivitet blir da mennesket selv, dets behov og ønsker om å leve et meningsfylt og selvbestemt liv, og den primære hensikten med systemet blir å produsere de varene og tjenestene folk ønsker og har behov for. Et økonomisk system kan derfor evalueres etter dets evne til å tilfredsstille menneskelige behov.

En slik tankegang innebærer ikke at vi reduserer mennesket til et materielt vesen, for mennesket lever ikke av brød alene. Friheten til å starte en egen bedrift, friheten til å velge hvilken jobb og hvilken arbeidsgiver man vil ha, mulighetene til å kombinere familieliv med yrkeskarriere, eller mulighetene til å kombinere samfunnsengasjement med en jobb som byr på personlige utviklingsmuligheter, kan ha verdi i seg selv. Våre rent materielle behov blir derfor ofte moderert av våre immaterielle behov.

Det er store forskjeller mellom de økonomiske systemenes evne til å tilfredsstille materielle behov. Og siden all økonomisk aktivitet er menneskelig aktivitet, er det ikke overraskende at vi finner like store forskjeller i evnen til å tilfredsstille immaterielle behov.

Det finnes også to viktige humanistiske forbindelseslinjer mellom materielle og immaterielle behov: Innfrielse av immaterielle behov forutsetter en materiell livsstandard som overgår et visst minstemål.

Et økonomisk system som lykkes godt på begge fronter bidrar til å utvide rommet for mulige valg – det vil si å øke vår virksomme frihet.

Markedsøkonomiens grunnleggende egenskaper

Den desentraliserte markedsøkonomiske modellen bygger på maktspredning og et mangfold av selvstendige aktører og beslutningstakere som gis frihet til å forfølge sine egne planer. Samspillet mellom dem former en økonomisk orden basert på næringsfrihet, produktive insentiver, konkurranse og markedsbasert prisdannelse. Det frie samspillet er betinget av et sett med åpne spilleregler som håndheves likt for alle.

I en markedsøkonomi er bedrifter og produksjonsmidler som hovedregel privateide og privatstyrte. Staten tilrettelegger for konkurranse, produktive insentiver og rammebetingelser som likestiller virksomheter og næringer, motarbeider maktkonsentrasjon og misbruk av markedsmakt, og motvirker skader på omgivelsene og store ulikheter i fordelingen av inntekt og velferdsgoder.

Alle økonomiske beslutninger i en markedsøkonomi fattes frivillig basert på yrkes- og næringsfrihet, frie forbrukervalg og frie investeringsbeslutninger. Aktørenes handlingsfrihet motsvares av et korresponderende personlig ansvar for egne handlinger.

Den som lykkes i konkurransen om å tilfredsstille forbrukernes behov på stadig bedre og mer effektive måter, belønnes med fortjeneste og vekst. Den som taper i konkurransen, risikerer å gå med tap og får dermed signal om omstilling eller nedleggelse.

En hovedårsak til at markedsøkonomien er overlegen til å skape vekst og utvikling, er nettopp kombinasjonen av dynamisk nyskaping, knoppskyting, vekst, omstilling og nedlegging – styrt av insentiver som belønner tilfredsstillelse av menneskelige behov på stadig bedre og mer kostnadseffektive måter.

Kreativ ødeleggelse

Markedsøkonomiens konkurransedrevne endringsprosess, som økonomen Joseph Schumpeter (1883-1950) ga navnet «kreativ ødeleggelse», driver frem en kontinuerlig reallokering av kapital, entreprenørskap og arbeidskraft, som flyttes fra anvendelser med lav produktivitet til anvendelser med høyere produktivitet. Omstillingene skjer både ved nedskalering eller avvikling av mindre lønnsomme virksomheter, og ved etablering og utvidelse av mer lønnsomme virksomheter. Disse kontinuerlige endringene forklarer det meste av den produktivitetsveksten vi finner i en markedsøkonomi.

Omstillinger er aldri smertefrie. På kort sikt skaper de både vinnere og tapere. De samme kreative ødeleggelsene er imidlertid også hovedkilden til produktivitetsvekst, som over tid skaper flere jobber, høyere lønninger og økt velferd.

Handel og konkurranse

De samfunnsøkonomiske gevinstene forsterkes av frihandel i varer og tjenester, og av friere bevegelse av kapital og arbeidskraft over landegrensene. Jo sterkere konkurransepresset i markedet er, desto bedre blir i de aller fleste tilfeller resultatene for forbrukerne og samfunnet som helhet.

Et kjennetegn på en velfungerende markedsøkonomi er at markedene er åpne for konkurranse fra aktører i inn- og utland på ikke-diskriminerende basis, og at konkurransetrykket er så høyt at aktørene stimuleres til å gjennomføre innovasjoner og forbedringer. Da skapes det en positiv sirkel hvor konkurranse fremmer innovasjon, og innovasjon fremmer konkurranse.

Samarbeid

Markedsøkonomien drives ikke bare frem av åpen konkurranse, men også av et omfattende samarbeid mellom millioner av aktører. Uten å vite om hverandre blir de ledet av markedspriser og lønnsomhetsinsentiver til å realisere hverandres planer og aktiviteter gjennom komplementære leveranser av varer og tjenester.

De fleste aktørene i en markedsøkonomi har faktisk langt flere samarbeidspartnere enn konkurrenter. Markedet er derfor ikke bare en konkurransearena, men også en arena for tillitsbasert samarbeid gjennom verdikjedene. Dynamiske markedsprosesser er slik et smøremiddel som forenkler en grenseoverskridende arbeidsdeling og handel, samtidig som markedsprosessene fremmer spontan tilpasning av alle aktørers handlinger.

Det samlede resultatet fremstår som et nettverk av koordinerte handlinger. Det mangesidige frivillige samarbeidet kjenner i prinsippet ingen geografiske grenser og tenderer mot å inkludere en hel verden gjennom internasjonal arbeidsdeling og handel.

Virksom konkurranse er den kritiske faktoren

For å virkeliggjøre en økonomisk orden tuftet på personlig og økonomisk frihet, er én faktor mer kritisk enn andre: konkurranse.

Uten åpen og virksom konkurranse finnes ingen reell økonomisk frihet.

En velfungerende markedsøkonomi er derfor kritisk betinget av åpne markeder, fri konkurranse og fri prisdannelse. Politikken må sikre at betingelsene for virksom konkurranse er til stede overalt hvor det er mulig å dra nytte av markedet.

Den teknologiske utviklingen har gjort det lettere å etablere konkurranse og reelle valgmuligheter for forbrukerne på stadig flere områder, også på områder som tidligere ble betraktet som naturlige monopoler, det vil si hvor det var vanskelig å forestille seg flere enn én leverandør.

Eucken og ordoliberalismen

En konsekvent politikk som har som mål å sikre hensiktsmessige rammebetingelser for en velfungerende markedsøkonomi trenger et vel gjennomtenkt fundament. Økonomen Walter Eucken (1891-1950) stod bak det beste forsøket på å utvikle en helhetlig institusjonell arkitektur for en konkurransedrevet markedsøkonomi.

Eucken la til grunn at fri konkurranse og fri prisdannelse er det overordnede grunnprinsippet for en velfungerende markedsøkonomi.

Han utviklet en institusjonell arkitektur basert på to sett av prinsipper: a) et sett av konstituerende prinsipper som etablerer de kritiske minstebetingelsene for en konkurransebasert markedsorden, og b) et sett av regulerende prinsipper som er nødvendige for å sikre markedsøkonomiens funksjonsdyktighet over tid.

I det siste betonet Eucken særlig viktigheten av å overvåke og korrigere spilleregler og rammebetingelser slik at de desentrale markedsprosessene bringes mest mulig i harmoni med virksom konkurranse, maktspredning og produktiv verdiskaping. Eucken mente også at gode spilleregler var nødvendige for å forbedre markedets selvregulering og gi markedets produktive drivkrefter et størst mulig verdiskapende handlingsrom.

Men selv om prinsippene for en velfungerende markedsøkonomi virker klare, er det ikke enkelt å realisere dem i praksis. Det krever grundige analyser, vanskelige avveininger og stor klokskap i arbeidet med å konkretisere og gjennomføre spillereglene.

Et menneskelig mål

Et økonomisk system handler til syvende og sist om menneskers frihet til å bruke sin egen kreativitet, til å velge yrkesvei, og om rammer for en menneskeverdig tilværelse. Markedsøkonomien er ikke til for sin egen skyld. Målet på markedsøkonomien er et menneskelig mål.

Rent teknisk er ikke markedsøkonomien noe annet enn en bestemt metode for å tilfredsstille menneskelige behov. Det er ingen triviell oppgave, og både empiriske og teoretiske bevis antyder at oppgaven løses best i en markedsøkonomi som er gjensidig knyttet til et sett øvrige liberale samfunnsinstitusjoner. Derfor kan en velfungerende markedsøkonomi med rette også gis et annet navn: en liberal markedsøkonomi.

Artikkelen er sist oppdatert 28.6.2023.