Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Planøkonomi

Publisert: 28. februar 2019

Hva er planøkonomi?

Planøkonomi er et økonomisk system der det offentlige eier og driver alt eller det aller meste av den økonomiske aktiviteten, og forsøker å koordinere produksjon og fordeling av godene gjennom planer. Planøkonomi står i motsetning til markedsøkonomien, der det meste av aktiviteten er i privat eierskap, og produksjon og fordeling i hovedsak er bestemt gjennom markeder og prismekanismen.

Planøkonomien forbindes historisk med de sosialistiske eller kommunistiske landene, men det var også innslag av planøkonomisk tenkning i vestlige land, inkludert Norge, som med forsøk på prisregulering etter krigen. I dag er markedsøkonomien dominerende i de aller fleste land, og det har vist seg at en kombinasjon av privat eierskap og drift og offentlig regulering gir en effektiv økonomi. Markedsstyring av det meste av aktiviteten lar seg også kombinere med offentlig eierskap eller drift der markeder ikke fungerer godt nok, for eksempel i produksjonen av offentlige goder som forsvar eller enkelte velferdstjenester.

Det grunnleggende problemet med planøkonomien, der myndighetene skal ha kontroll med den økonomiske aktiviteten, er at styring vanskeliggjøres av at det ikke finnes priser. I markedet dannes prisene i et samspill mellom forbrukernes etterspørsel og produsentenes tilbud, og prisen forener i utgangspunktet mange ulike interesser på en effektiv måte, så en unngår overproduksjon eller mangel på varer.

Når det offentlige kontrollerer økonomien, må en forsøke å forene ulike interesser uten noen klar målestokk for hva det skal produseres mer eller mindre av. Det gir lavere effektivitet, og planøkonomiske regimer var kjennetegnet av køer, rasjonering og feilprioriteringer. Med fraværet av profittmotivet ble også innovasjon og entreprenørskap redusert, og den økonomiske veksten stagnerte.

 

Artikkelen er sist oppdatert 5.3.19.

 

videre lesning

Marius Doksheim

Det er ikke sosialismen som har skapt norsk suksess

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.
Sosialisme og sosialdemokratiDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?
Økonomi og velferdØkonomiske systemerNæringspolitikk
kapital, kapitalisme

Kapitalisme

Kapitalisme forstås normalt som et økonomisk system som er karakterisert ved at bedrifter og produksjonsmidler er privateide, hvor den enkelte har stor grad av frihet til å handle og inngå kontrakter ut fra egne økonomiske interesser, og hvor profittmotivet står sentralt som økonomisk drivkraft.
Økonomi og velferdØkonomiske systemer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 8. juni 2022
Markedsøkonomi Planøkonomi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Leterefusjonsordningen

Leterefusjonsordningen er en ordning som gir oljeselskaper, som ikke er i skatteposisjon, en kontantutbetaling fra staten til å dekke deler av oljeselskapenes letekostnader på norsk sokkel. 
NæringslivNæringspolitikk
lov, rett, forbud

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.
RettsstatRuspolitikk
AI narkotika

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.
RettsstatRuspolitikk
AI tomt klasserom

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
innovasjon og offentlig sektor, industri, teknologi

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
aktiv næringspolitikk kompass

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo