Planøkonomi

Publisert: 28. februar 2019

Hva er planøkonomi?

Planøkonomi er et økonomisk system der det offentlige eier og driver alt eller det aller meste av den økonomiske aktiviteten, og forsøker å koordinere produksjon og fordeling av godene gjennom planer. Planøkonomi står i motsetning til markedsøkonomien, der det meste av aktiviteten er i privat eierskap, og produksjon og fordeling i hovedsak er bestemt gjennom markeder og prismekanismen.

Planøkonomien forbindes historisk med de sosialistiske eller kommunistiske landene, men det var også innslag av planøkonomisk tenkning i vestlige land, inkludert Norge, som med forsøk på prisregulering etter krigen. I dag er markedsøkonomien dominerende i de aller fleste land, og det har vist seg at en kombinasjon av privat eierskap og drift og offentlig regulering gir en effektiv økonomi. Markedsstyring av det meste av aktiviteten lar seg også kombinere med offentlig eierskap eller drift der markeder ikke fungerer godt nok, for eksempel i produksjonen av offentlige goder som forsvar eller enkelte velferdstjenester.

Det grunnleggende problemet med planøkonomien, der myndighetene skal ha kontroll med den økonomiske aktiviteten, er at styring vanskeliggjøres av at det ikke finnes priser. I markedet dannes prisene i et samspill mellom forbrukernes etterspørsel og produsentenes tilbud, og prisen forener i utgangspunktet mange ulike interesser på en effektiv måte, så en unngår overproduksjon eller mangel på varer.

Når det offentlige kontrollerer økonomien, må en forsøke å forene ulike interesser uten noen klar målestokk for hva det skal produseres mer eller mindre av. Det gir lavere effektivitet, og planøkonomiske regimer var kjennetegnet av køer, rasjonering og feilprioriteringer. Med fraværet av profittmotivet ble også innovasjon og entreprenørskap redusert, og den økonomiske veksten stagnerte.

Artikkelen er sist oppdatert 5.3.19.

videre lesning

Marius Doksheim

Det er ikke sosialismen som har skapt norsk suksess

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.

Sosialisme og sosialdemokratiDen nordiske modellenØkonomiske systemer

Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?

ØkonomiØkonomiske systemerNæringspolitikk

Kapitalisme

Kapitalisme forstås normalt som et økonomisk system som er karakterisert ved at bedrifter og produksjonsmidler er privateide, hvor den enkelte har stor grad av frihet til å handle og inngå kontrakter ut fra egne økonomiske interesser, og hvor profittmotivet står sentralt som økonomisk drivkraft.

ØkonomiØkonomiske systemer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.

ØkonomiSkatt og avgifter

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.

InternasjonaltØkonomiske systemer

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning