Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Planøkonomi

Publisert: 28. februar 2019

Hva er planøkonomi?

Planøkonomi er et økonomisk system der det offentlige eier og driver alt eller det aller meste av den økonomiske aktiviteten, og forsøker å koordinere produksjon og fordeling av godene gjennom planer. Planøkonomi står i motsetning til markedsøkonomien, der det meste av aktiviteten er i privat eierskap, og produksjon og fordeling i hovedsak er bestemt gjennom markeder og prismekanismen.

Planøkonomien forbindes historisk med de sosialistiske eller kommunistiske landene, men det var også innslag av planøkonomisk tenkning i vestlige land, inkludert Norge, som med forsøk på prisregulering etter krigen. I dag er markedsøkonomien dominerende i de aller fleste land, og det har vist seg at en kombinasjon av privat eierskap og drift og offentlig regulering gir en effektiv økonomi. Markedsstyring av det meste av aktiviteten lar seg også kombinere med offentlig eierskap eller drift der markeder ikke fungerer godt nok, for eksempel i produksjonen av offentlige goder som forsvar eller enkelte velferdstjenester.

Det grunnleggende problemet med planøkonomien, der myndighetene skal ha kontroll med den økonomiske aktiviteten, er at styring vanskeliggjøres av at det ikke finnes priser. I markedet dannes prisene i et samspill mellom forbrukernes etterspørsel og produsentenes tilbud, og prisen forener i utgangspunktet mange ulike interesser på en effektiv måte, så en unngår overproduksjon eller mangel på varer.

Når det offentlige kontrollerer økonomien, må en forsøke å forene ulike interesser uten noen klar målestokk for hva det skal produseres mer eller mindre av. Det gir lavere effektivitet, og planøkonomiske regimer var kjennetegnet av køer, rasjonering og feilprioriteringer. Med fraværet av profittmotivet ble også innovasjon og entreprenørskap redusert, og den økonomiske veksten stagnerte.

 

Artikkelen er sist oppdatert 5.3.19.

 

videre lesning

Marius Doksheim

Det er ikke sosialismen som har skapt norsk suksess

Norge har siden 1980-tallet ført en helt annen økonomisk politikk enn den SV ønsket, og det har tjent oss godt. Det er helt feil at Norge er blitt en vellykket økonomi som følge av ”sosialistiske virkemidler”.
Sosialisme og sosialdemokratiDen nordiske modellenØkonomiske systemer
Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?
ØkonomiØkonomiske systemerNæringspolitikk
kapital, kapitalisme

Kapitalisme

Kapitalisme forstås normalt som et økonomisk system som er karakterisert ved at bedrifter og produksjonsmidler er privateide, hvor den enkelte har stor grad av frihet til å handle og inngå kontrakter ut fra egne økonomiske interesser, og hvor profittmotivet står sentralt som økonomisk drivkraft.
ØkonomiØkonomiske systemer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 8. juni 2022
Markedsøkonomi Planøkonomi
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

inflasjon

Inflasjon

Inflasjon er fall i pengeverdien gjennom vedvarende og bredt anlagt prisstigning på varer og tjenester. Høy og variabel inflasjon er uheldig.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi
Sirkulærøkonomi

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep for en tankegang om at ressursene i økonomien skal brukes og avhendes på en bærekraftig måte.
Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemer
domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo