Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Valgfrihet

Publisert: 28. januar 2018

Hva er valgfrihet?

Valgfrihet er enkeltmenneskers mulighet og frihet til å velge mellom ulike alternativer og levesett. Valgfrihet og ansvar henger nøye sammen. Det ene forutsetter det andre. Et ansvarlig og autonomt menneske har evne og mulighet til å tenke gjennom valgmulighetene og foreta valg. Frihet er grunnlaget for å kunne leve et verdig liv. Å ha valgfrihet er et gode i seg selv.

Trusler mot valgfriheten

Det finnes to trusler mot valgfriheten. Den ene er at antall valgmuligheter reduseres, for eksempel gjennom forbud. Den andre er at noen andre blander seg inn i valgprosessen på en slik måte at den enkelte ikke lenger har anledning til å velge fritt mellom de mulighetene som finnes.

To viktige forhold ved valgfrihet er hvor mange valgmuligheter man har, og hvor tilgjengelige de er for den som skal velge. Valgfriheten betinger valgmuligheter, og flere muligheter er positivt. Selv om den enkelte skulle ønske det var færre, er det opp til den enkelte å forholde seg til færre valg, ikke å begrense valgmulighetene for andre.

For mange valg?

En vanlig innvendig mot valgfrihet er at hver enkelt i praksis ikke klarer å forholde seg til mange muligheter, og at det i noen tilfeller kan bli for mange valg å ta. Barry Schwartz skriver i The Paradox of Choice (2004) at mange valgmuligheter kan overvelde en og føre til handlingslammelse, og at vi i stedet for å oppleve frihet, opplever at alle valgmulighetene gir en form for tvang og tyranni. Ti muligheter kan derfor gi bedre reelle valgmuligheter enn 100, mener han. I Schwartz’ eksempel er det lettere for kunder å velge mellom seks sorter syltetøy enn 24, og han hevder at mange valgmuligheter skader valgfriheten fordi vi bruker for mye tid og krefter på å velge når det er mye å velge imellom.

Strategier for valg

I praksis vil hver enkelt forholde seg til valgmuligheter på ulike måter, og en vanlig strategi er å velge det man pleier å velge, altså velge ut fra gammel vane. En slik strategi sjalter ut det man ellers kunne velge blant, og som dermed ikke engang vurderes som relevant. Andre vil velge å søke råd hos ulike eksperter, som kan være alt fra profesjonelle rådgivere til naboen, venner eller familie. Begge de to strategiene er frivillige begrensninger av eget valg, og det er fullt mulig å endre strategi ved å vurdere andre valgmuligheter på et hvilket som helst tidspunkt.

Å foreta valg handler om å ha kunnskap og informasjon, men det er en urealistisk forutsetning at alle skal ha ”perfekt kunnskap” til enhver tid. Hver enkelt vil måtte vurdere hvor mye tid og ressurser som brukes på valget. Valgmulighetene som eksisterer, uten at man velger å benytte seg av dem av ulike grunner, vil oppfattes som et gode, nettopp fordi de eksisterer og gir følelse av at man kan ombestemme seg og ta i bruk mulighetene.

Verdien av valgfrihet

Amartya Sen argumenterer for at både muligheter og prosess er viktige for valgfriheten. Mulighetsaspektet handler om at mer frihet gir oss større mulighet til å kunne forfølge de målene vi har i livet, og prosessaspektet handler om at selve det å velge også er av stor betydning. Hver enkelt vil takle valgsituasjoner ulikt. Derfor er det for Sen avgjørende å sikre begge deler, både muligheter og prosess, fordi nettopp det å kunne velge er en vesentlig del av en persons velvære. Frihet til å foreta valg kan likevel være krevende. Å innhente informasjon, vurdere den og deretter ta et kvalifisert valg kan for mange fortone seg som vanskelig, tidkrevende eller begge deler. Likevel er det slik at selv om bare et fåtall velger en løsning, er dette mindretallets valgfrihet avgjørende i et liberalt samfunn.

Artikkelen er sist oppdatert 28.1.18.

 

videre lesning

Mathilde Fasting

Valgfrihet

Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp og blir et viktig tema i valgkampen. Hvordan ser fremtidens valgfrihetsreformer ut? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler?
IdeerPrivate i velferdenKonkurranse
Lars Fr. H. Svendsen

Hva er frihet?

Er frihet mulig i en verden styrt av naturlover? I hva slags samfunn lar friheten seg best virkeliggjøre? Hvilke grenser bør settes for den enkeltes frihet? Hvordan bør du realisere friheten i ditt eget liv?
IdeerLiberalismePolitisk filosofiDemokrati og rettigheter
16 jan
søndag 16 januar 2022 kl. 18:00

Aarebrotforelesningen 2022: Lars Fr. H. Svendsen om frihet

Den fjerde Aarebrotforelesningen skal holdes av professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen. Temaet for forelesningen er frihet.
Ideer

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 2. februar 2022
Frihet Valgfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.
Liberale tenkereLiberalismeIdeer
Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo