Politisk ordbok

Produktivitet

Publisert: 2. oktober 2018

Hva er produktivitet?

Produktivitet er et mål på hvordan vi utnytter ressursene i økonomien, hvor mye vi produserer av varer og tjenester ved hjelp av arbeidskraft og kapitalinnsats (maskiner, bygninger osv.). Jo høyere produktivitet, jo mer får vi ut av hver arbeidstime og/eller en gitt mengde ressurser. Hvordan vi arbeider, og hvordan vi bruker teknologi, har derfor stor betydning for hvor store verdier vi klarer å skape, og dermed også for statens skatteinntekter.

Et lands produksjonsevne er avhengig av hvor mye arbeidskraft og kapital det har, men også av hvor effektivt man arbeider og bruker kapitalen. Vekst i produktivitet kan fordeles på forbedringer i bruk av arbeid og i bruk av kapitalen. Men i tillegg kommer en komponent som ikke kan identifiseres direkte. Den kalles vekst i total faktorproduktivitet (TFP). TFP er nært knyttet til innovasjon. Over tid er det forbedringer i TFP, primært ved teknologiske og organisatoriske endringer, som er den viktigste faktoren for den betydelige velstandsøkningen Norge har opplevd.

Verdiskaping

Produksjonsevnen bestemmer langt på vei hvor store inntekter vi klarer å skape, og dermed hvor mye penger vi har til rådighet til å forbruke eller investere. Siden 1930 har verdiskapingen i Norge, utenom oljesektoren, blitt syvdoblet, målt i realverdi. Det aller meste av dette skyldes økt arbeidsproduktivitet, ved at vi organiserer oss bedre og arbeider smartere.

Dette har over lengre tid gjort at den gjennomsnittlige arbeidstiden for de som er i lønnet arbeid, har blitt redusert betydelig. Selv om Norge har nytt godt av oljeinntekter, er vår langsiktige velstandsøkning primært knyttet til produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien. Det siste tiåret har produktivitetsveksten i Norge avtatt.

Måling av produktivitet

Det er ikke alltid enkelt å måle hvor produktivt noe er. Produseres det fysiske gjenstander, er det lett å måle hvor mye som produseres, og til dels hvilken kvalitet gjenstandene har. Det kan være vanskeligere å anslå omfang og kvalitet på tjenesteproduksjon.

For offentlig sektor er dette et stort problem. Det foreligger ofte begrenset kunnskap om hva som produseres, for eksempel av helsetjenester. Man har derfor ofte valgt å telle innsatsfaktorer, som hvor mange arbeidstimer som ble brukt på en velferdstjeneste. Det kan gi misvisende målingsresultater av både kvalitet og av omfanget av velferdstjenester som produseres.

Det gjør også at den politiske oppmerksomheten ofte rettes mot hvor mye som bevilges til et gitt område, og ikke på kvaliteten og omfanget av tjenestene eller produktene som det er bevilget midler til, og som offentlige myndigheter har et ansvar for.

Artikkelen er sist oppdatert 2.10.19.

videre lesning

Lars Peder Nordbakken

Muligheter for alle

Muligheter for alle – dynamisk vekst i en liberal markedsøkonomi, gir en innføring i betydningen av økonomisk vekst og entreprenørskap i en fri økonomi.

Økonomisk politikkNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Lars Peder Nordbakken

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap

Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?

Innovasjon og entreprenørskap

Kontakt

Villeman Vinje Tidligere medarbeider

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

Skatt og avgifter