Økonomien: Ett år er lang tid
Årsskifter er tid for forventninger og bekymringer. For ett år siden var vi bekymret, skriver Steinar Juel.
Publisert: 2. januar 2018
Årsskifter er tid for forventninger og bekymringer. For ett år siden var vi bekymret for den politiske situasjonen internasjonalt. Donald Trump var blitt valgt til president i USA, på et budskap som lignet på «skit i verden, leve USA».
Det var frykt for at partier med tilsvarende budskap skulle komme til makten etter valgene i Nederland og Frankrike våren 2017. Kunne dermed brexit være starten på en forvitring av EU? Nord-Korea under ledelse av Kim Jong-un bekymret oss, noe det hadde gjort en stund. Derimot hadde den internasjonale økonomiske utviklingen gjennom 2016 vært god, en utvikling som var ventet å fortsette i 2017.
I Norge var den økonomiske oppgangen fortsatt skjør. Arbeidsledigheten var relativt høy, men hadde vist forsiktige tegn til å komme ned. Ellers var nok vi nordmenn for ett år siden mest opptatt av at boligprisene hadde steget svært mye gjennom 2016. Selv eiendomsmeglerne syntes prisoppgangen var bekymringsfull sterk.
I dag, tolv måneder etter, er bildet mye endret. Vår frykt for høyrepopulismens fremmarsj har avtatt. EU-samarbeidet har fått ny energi fordi franskmennene valgte Emmanuel Macron til president, og ikke Marine Le Pen. Den økonomiske veksten i EU var i 2017 overraskende sterk, og britene opplever mer og mer å bli stående alene på sin vei ut av EU. Å bryte med EU var ikke så lett likevel. Meningsmålingene viser da også nå et flertall for å bli i EU.
Trump er fortsatt med oss, men vi slapper litt mer av fordi selv verdens mektigste person sliter med å få vedtatt store endringer i det føderative USA. Vår bekymring for Kim Jong-un og faren for en væpnet konflikt hvor atomvåpen tas i bruk, har derimot økt. Her hjemme ble den økonomiske utviklingen i 2017 noe bedre enn ventet, ikke minst falt arbeidsledigheten mer enn de fleste trodde ved inngangen til 2017. Boligprisene overrasket også, nå med å skli ned, noe som har skapt bekymring hos noen. I sum viser imidlertid målinger at norske forbrukere ser mer lyst på situasjonen enn for ett år siden.
Det særegne i 2017 var den kraftige prisoppgangen på såkalte kryptovalutaer, og da særlig på bitcoin. Jeg slutter ikke å undres over hvordan vi mennesker aldri lærer av tidligere spekulasjonsbølger. «Dette er noe nytt, dette er ny teknologi som vil revolusjonere verden», blir vi fortalt, «gamle penger er på vei ut».
Var det ikke tilsvarende budskap vi hørte under dot.com-boblen på slutten at 1990-tallet, eller medieboblen i Norge midt på 1980-tallet? Da var det også nye teknologier, og nye forretningsområder som kom, og som fikk stor betydning for samfunnet. Men euforien tok helt av, og boblene sprakk.
Teknologien bak bitcoin, som gjør det mulig å foreta sikre betalinger uten at institusjoner som mellommenn, kan også få stor betydning fremover. Men privat utstedelse av penger? Det ble forsøkt mange ganger etter at ny teknologi, boktrykkerkunsten, gjorde det mulig å erstatte metallmynter med standardiserte sedler. Private banker som ytte lån ved å utstede sedler som skulle kunne veksles om til edlere metaller, vokste opp og krasjet. Det ble for fristende å utstede for mange sedler i forhold til bankenes beholdninger av metallmynter. Den amerikanske økonomen John K. Galbraiths bok om pengenes historie fra 1975 har betegnede nok tittelen «Money, Whence it came and Where it went», eller litt fritt oversatt, penger som kom og gikk.
I et foredrag i Videnskaps-Akademiet i april i år konstaterte visesentralbanksjef Jon Nicholaisen at «privat utstedelse av sedler var et grunnleggende ustabilt system». Derfor ble sentralbanker, med enerett til å utstede sedler og mynt, etablert, først Sveriges Rikes Ständers Bank (som ble Sveriges Riksbank) i 1668, deretter Bank of England i 1694. Trykkerier og private banker fikk stor betydning for samfunnsutviklingen selv om seddelutstedelsen ble overtatt av andre. Tilsvarende kan blokkjedeteknologien få stor betydning fremover, selv om bitcoin og andre private kryptovalutaer forsvinner.
Mye skjer på ett år, så hvor står ved neste årsskifte? President Trump ble tvunget til å gå av? Det ble nyvalg i Storbritannia, og brexit er avblåst? Bitcoin har kollapset?
Ingenting av dette er veldig usannsynlig. Uansett utfallet på disse områdene, så vil vi forhåpentligvis kunne si at den økonomiske oppgangen fortsatte gjennom 2018, både i Norge og internasjonalt.
Artikkelen er publisert hos E24 31.12.17.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
