Skatteomgåelse satt i system

Aggressiv skatteplanlegging brer seg. Det er et race ingen land vil vinne over tid. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Publisert: 14. juni 2017

De siste årene er det kommet frem hvordan store foretak med virksomhet i mange land kan utnytte forskjeller i lands skatteregler til å bli om lag nullskattytere.

Noen land, blant annet Irland, bruker i tillegg lave formelle selskapsskatter for å trekke til seg etableringer fra utlandet. Andre land føler seg tvunget til å svare med å sette ned sine skattesatser.

I et Civita-notat som publiseres tirsdag, ser jeg nærmere på skattekonkurransen mellom land, og det som kalles aggressiv skatteplanlegging.

De formelle skattesatsene sier langt fra alt om skatteregimet i et land. I Nederland er normalskattesatsen på bedrifters overskudd 20 til 25 prosent, avhengig av overskuddets størrelse. Men ifølge en studie i regi av Europakommisjonen, er Nederland det EU-landet som har flest bestemmelser i skattelovene som stimulerer til, eller åpner for, aggressiv skatteplanlegging. Aggressiv skatteplanlegging innebærer selskapsmessige eller finansielle konstruksjoner som ikke har annet formål enn å unngå skatt. Belgia kommer også høyt opp på denne listen, det samme gjør Luxembourg. I noen land er det også mulig for store selskaper å forhandle seg frem til lavere skattesatser, og noen inntektsformer har svært lav eller ingen skatt.

Kjente konstruksjoner for skatteomgåelser omfatter ofte etableringer i Nederland og Irland, eventuelt i Luxembourg. En type konstruksjon går til og med under navnet «Double Irish Dutch Sandwich». Ved hjelp at to selskaper i Irland og ett i Nederland unngår amerikanske konsern at overskudd fra deres internasjonale virksomhet blir skattlagt. Videre får de overført overskuddene til datterselskaper i nullskatteland som Bermuda, uten at det utløses kildeskatt. Gjennom årene blir overskuddene akkumulert i Bermudaselskapene, for tas de hjem til USA, blir de beskattet fullt ut med en føderal skattesats på 35 prosent. Men pengene vil likevel ofte «komme hjem», da datterselskapene på Bermuda normalt plasserer svært mye av pengene i banker i USA.

Ifølge Reuters skal amerikanske konserner ha holdt tilbake så mye som 2600 milliarder dollar i utenlandske datterselskaper. Håndteringen av disse overskuddene er et viktig tema i den pågående diskusjonen om skattereform i USA.

Selv om etableringer i Nederland, Luxembourg og Irland ofte er involvert når internasjonale selskaper lager skattemotiverte konstruksjoner, er selvsagt ikke alle etableringer i disse landene ledd i aggressiv skatteplanlegging. Det kan være gode forretningsmessige grunner for selskaper til å styre aktiviteter i flere land via noen holdingselskaper. Sviktende rettssystemer i noen land kan også gjøre det nødvendig å etablere selskap i tredjeland for å drive virksomhet i slike land. Luxembourg og Nederland er eksempler på land hvor det er gode rammebetingelser, også utenom skattemessige forhold, for etablering av selskaper som springbrett for virksomhet ellers i verden.

Omfanget i bruken av Nederland som gjennomstrømningsland synes å være stort. Ifølge tall fra IMFs database, var Nederland per 2015 mottager av 14 prosent av alle grenseoverskridende direkte investeringer i verden. Med det var Nederland det største mottagerlandet i verden, med Luxembourg som nummer to. Irland er også stor mottager av direkte investeringer fra utlandet sammenholdt med størrelsen på økonomien. Det meste av investeringene i Nederland og Luxembourg synes å være i transitt. Nederland og Luxembourg står som de største kildene til direkte investeringer i flere fremvoksende økonomier. For eksempel kommer nær halvparten av alle direkte investeringer i Mongolia fra Nederland.

Norske bedrifter bruker også etableringer i land som Nederland og Luxembourg som gjennomstrømningsselskaper, eller springbrett for aktiviteter i andre land. Nederland er den største mottageren av direkte investeringer også fra Norge.

I spørsmålet om å stanse konkurransen om lavest mulige skattesatser på selskaper, og tetting av hull som muliggjør aggressiv skatteplanlegging, er et land som Norge, ja selv et stort land som USA, hjelpeløs uten et internasjonalt samarbeid. Det pågår nå et omfattende arbeid i regi av G20, OECD og EU for å få land til tette hull i skattelovene, for å vanskeliggjøre aggressiv skatteplanlegging. Det er positivt at Norge deltar aktivt i dette arbeidet og følger det opp i vår egen lovgivning.

Fra tid til annen er det stilt spørsmål ved om også norske selskaper, inklusive selskaper hvor staten er dominerende eier, driver aggressiv skatteplanlegging. Staten ved Næringsdepartementet bør som eier i flere selskaper med stor aktivitet internasjonalt, formulere forventninger til selskapenes skatteadferd internasjonalt. Forventningene bør følges opp i eierskapsdialogen med selskapene. Slike formulerte forventninger kan være holdningsskapende, også utover de selskaper som staten har eierinteresser i.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv mandag 12. juni 2017.