Transportplan som sirkus og show
Nasjonal transport plan ser igjen ut til å ha blitt mer av en ønskeliste enn et reelt planleggingsverktøy. Det er synd. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Publisert: 10. mars 2017
Det er mye som skurrer ved forrige ukes nasjonale transportplansirkus: Den svimlende høye totalkostnaden, det ukelange, landsdekkende showet for å presentere planen og det faktum at det fremdeles ikke foreligger noen nasjonal transportplan.
Mange snakker og skriver som om prosjektene som er med i Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) betyr at de faktisk skal gjennomføres. Slik er det ikke. Før spaden stikkes i jorden for prosjektene, må Stortinget bevilge penger over statsbudsjettet.
NTP har alltid svingt mellom å være en ren ønskeliste og et reelt planleggingsverktøy. De siste stortingsperiodene har den i større grad blitt et planleggingsverktøy, men nå ser det ut til at den igjen blir mer av en ønskeliste. Det er synd.
På den positive siden finnes det noen samfunnsøkonomisk gode nyheter i planen. Politikerne ser for eksempel ut til å anerkjenne betydningen av tilstrekkelig kapasitet for tog gjennom Oslo. Og de viser store ambisjoner for investeringer i infrastruktur, noe vi trenger.
Reelle kutt er urealistisk
Dessverre er planen så omfattende at det er vanskelig å se for seg hvordan den kan gjennomføres i sin helhet. Da må Stortinget nærmest fryse bevilgningene på alle andre områder, noe som virker lite sannsynlig.
Politikerne kan selvsagt velge å gjennomføre reelle kutt i offentlig sektor for øvrig, men det virker urealistisk. Selv ikke sykelønnsordningen, som så å si samtlige samfunnsøkonomer anbefaler å revidere, våger partiene (med mulig unntak av Venstre) å røre.
Alternativt kan politikerne velge å kaste handlingsregelen på båten. Det ville være svært spesielt, særlig når de nettopp har sagt at de vil stramme inn regelen.
NTP igjen en meny?
Den siste og mest realistiske muligheten er at NTP igjen blir en meny, hvor budsjettflertallet til enhver tid kan velge å realisere det som passer dem politisk og skyve alt det andre ut i det blå.
Et forvarsel er kanskje Ringeriksbanen, som politikerne skryter av at de nå tar inn i NTP. Samtidig skyves den flere år ut i tid, og finansieringen overlates dermed til budsjettforhandlinger i en ukjent fremtid.
Regissert og beregnende
Selve fremleggingen av planen fremstår så regissert og beregnende at det årlige ritualet med lekkasjer fra statsbudsjettet blir småtterier i forhold. Både regjering og støttepartier reiste forrige uke landet rundt for å selge inn planen til mediene, bit for bit. Mediene stilte selvsagt opp – hva skulle de ellers gjort?
Etter en ukes landsdekkende sirkus er det likevel ingen som faktisk har fått se nasjonal transportplan. Den er ikke engang ferdig forhandlet, og legges ikke frem før nærmere påske. Dermed kan hverken journalister, opposisjon eller interessenter vurdere helheten i planen på en skikkelig måte.
Det som er lagt frem, må tas med mer enn en klype salt. Det beste er nok å se på listen som en oversikt over prosjekter som fremdeles er med i konkurransen om å realiseres. For når alt er viktig, er ingenting viktig.
Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 8. mars 2017.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
