Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

Populisme og den norske debatten

Hvis Senterpartiet virkelig er redd for en mer polarisert debatt, vil jeg anbefale å kikke litt på deler av den retorikken partilederen nå bruker. Kristin Clemet svarer i Aftenposten.

Kristin Clemet

Publisert: 30. januar 2017

Søndag 22. januar hadde jeg en artikkel i Aftenposten der jeg forsøkte å analysere de høyre- (og delvis venstrepopulistiske) eller nasjonalkonservative strømningene som nå preger Europa og USA.

Jeg presiserte at de partiene, bevegelsene og personene som er del av disse strømningene er svært forskjellige, men at de også har noen felles trekk.

Disse fellestrekkene kan blant annet gjenfinnes i den ideologiske kjernen som preger dem, i en del av de sakene de er enige om og i de velgermønstrene som går igjen både i USA og i flere land i Europa.

Fenomener som også vil prege norsk debatt

Jeg konstaterte også at vi i Norge ser relativt lite til disse strømningene foreløpig, og at vi sannsynligvis er bedre vaksinert mot ekstrem populisme enn mange andre land.

Men samtidig skrev jeg at de samme fenomenene (for eksempel velgerbevegelser), de samme sakene (for eksempel EU-motstand, innvandring, skepsis til globalisering og sentrum-periferi) og den samme retorikken (for eksempel folk mot elite, by mot land, eller innvandrere mot innfødte) i stigende grad også vil prege norsk politisk debatt – og at det særlig ser ut til å være Senterpartiet og Fremskrittspartiet som nå ser nytteverdien av å bruke denne retorikken.

«Trumpskvetting», «stempling» og «sammensausing»

Jeg har fått svært mange positive reaksjoner på denne analysen. Men nestleder i Senterpartiet, Anne Beathe Tvinnereim, reagerer på innlegget mitt og mener jeg bedriver «trumpskvetting», at jeg «stempler» meningsmotstandere, og at jeg «sauser sammen» forhold som ikke hører sammen.

Det er likevel vanskelig å se hva det presist er ved min artikkel som Tvinnereim mener er galt.

I likhet med sin partileder Trygve Slagsvold Vedum reagerer hun på begreper som «populisme», «nasjonalisme» og «nasjonalkonservatisme». Men som jeg har presisert flere ganger: Slike «ismer» kommer i mange varianter – fra det helt uskyldige og for mange tiltalende til det mer ytterliggående som de fleste av oss vil ta avstand fra.

Det går derfor både an å mene at Fremskrittspartiet er Norges høyrepopulistiske parti, men samtidig det mest moderate og liberale høyrepopulistiske partiet vi har i Europa. Og Senterpartiet, som jeg oppfatter som et nasjonalkonservativt parti, er selvsagt en mild variant av mange andre nasjonalkonservative partier i Europa.

Må tolke meg feil

Det kan virke som Tvinnereim må tolke meg feil for å få regnestykket sitt til å gå opp. Hun skriver for eksempel at jeg «koble(r) kamp mot sentralisering med fremmedfrykt», men jeg har overhodet ikke skrevet om fremmedfrykt.

Det jeg skrev om, er partier som «ønsker en streng innvandringspolitikk». Og siden Senterpartiet samlet sett står for den strengeste innvandringspolitikken i Norge, kan det vel ikke være «hersketeknikker» og «mobbing» at noen påpeker det?

Et typisk knep

Meningsbrytning er av stor verdi for den offentlige debatten. Senterpartiets standpunkter representer relevante argumenter i flere viktige politiske saker, men hvis Tvinnereim virkelig er redd for en mer polarisert debatt, vil jeg anbefale henne å kikke litt på deler av den retorikken partilederen hennes nå bruker. Å dele reell (og av og til innbilt eller påstått) politisk uenighet inn i kategorier som «folk» og «eliter», er et retorisk maktmiddel som delegitimerer og mistenkeliggjør andre – og et knep som er ganske typisk for dem vi kaller populister.

Innlegget var publisert i Aftenposten lørdag 28. januar 2017.

Publisert: 13. september 2023
Aftenposten Populisme Senterpartiet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
EU Norge eu-medlemskap
Kjetil Wiedswang

EU kan bli Sylvis mareritt

En ny debatt om norsk EU-medlemskap er sannsynlig i neste stortingsperiode. Den kan bli like splittende for Fremskrittspartiet som det Arbeiderpartiet har opplevd.
Norsk politikkEU og EØS
demonstrasjon, protest
Lars Fr. H. Svendsen

Mistillitsfelleskap, hyperpolitikk og myte – tre perspektiver på demokratiets tillitskrise

Vår tids politiske utfordring er ikke primært å mobilisere flere, men å finne former som kan gjøre mobiliseringen stabil. Ikke først og fremst å redusere konfliktnivået, men å gi konfliktene en struktur som gjør dem håndterbare. Og fremfor alt: ikke å eliminere mistilliten, men å sørge for at den forblir forankret i en mer grunnleggende tillit til det politiske fellesskapet.
DemokratiPopulismeDemokrati og rettigheter
Danmarks regjering
Kjetil Wiedswang

Lilla front mot tuttifrutti

Danmark tipper mot rødt, men det virker som statsminister Mette Frederiksen foretrekker lilla. Dansk venstreside er enda mer tuttifrutti enn det Jonas Gahr Støre må stri med. Frederiksen er heller ikke alene i et Europa der populister til høyre og venstre ligner stadig mer på hverandre.
DemokratiInternasjonaltPopulisme
Vulkan Island
Kjetil Wiedswang

Island mot EU: Atlantisk vulkanutbrudd

Island kan bli medlem av EU i 2027 og velte EØS-avtalen. En norsk medlemskapsdebatt kan nok en gang bli dyttet på oss av begivenheter utenfra.
UtenrikspolitikkEU og EØS
korrupsjon penger
Bård Larsen

Populistenes drømmesituasjon

Det er anklager om korrupsjon, rolleblanding og tegn til systemsvakheter i Norge. Men vi bør holde hodet kaldt.
UtenrikspolitikkPopulisme

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo