Vi trenger en ny klageordning for finansnæringen
I disse dager feirer Verdipapirforetakenes forbund 100 års-jubileum. Det gir en anledning til å spørre om vi har et betryggende regulatorisk system for denne bransjen. Morten Kinander og Torstein Ulserød i DN:
Publisert: 15. oktober 2015
Av Morten Kinander og Torstein Ulserød, Civita
I disse dager feirer Verdipapirforetakenes forbund 100 års-jubileum. Det gir en anledning til å spørre om vi har et betryggende regulatorisk system for denne bransjen.
Finansnæringen er gjenstand for en grad av regulering som ingen andre virksomhetsområder er. De potensielle skadevirkningene ved markedssvikt i finansbransjen, slik vi så under finanskrisen i 2007-2009, tilsier også at det bør være omfattende reguleringer. Men vi er også tjent med en solid finansnæring ettersom det er en forutsetning for annen økonomisk aktivitet. Dét krever et rammeverk for finansbransjen som er så forutsigbart som mulig. Forutberegnelighet er viktig ikke bare av hensyn til aktørene i næringen som sådan, men også for det norske markedet som arena for internasjonale investeringer.
Et moderne institusjonelt rammeverk med høy grad av rettssikkerhet er viktig for næringslivet generelt, og det er desto viktigere jo tettere og mer inngripende reguleringen er.
I den intensive reguleringen og overvåkingen av finansbransjen spiller Finanstilsynet en sentral rolle, som regel utført med godt skjønn gjennom tildeling og (i noen tilfeller) tilbakekall av konsesjoner for å drive verdipapirforetak. Men systemet for tilbakekall av konsesjoner for verdipapirforetak, er ikke betryggende nok.
Det er klart at en avgjørelse om tilbakekall av konsesjon er dramatisk, ved at den i realiteten kan føre operative foretak til konkurs nærmest over natten. Når vedtak kan ha slike konsekvenser, og det samtidig er vanskelig for aktørene å ha oversikt over regelsystemet, er det særlig viktig at aktørene har tilgang til en god klageordning.
Det er klare prinsipielle betenkeligheter ved dagens klageordning. At Finansdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Finanstilsynet, ser ut til å være en ordning Norge er ganske alene om. I sammenlignbare land er slike klageordninger organisert med en mer uavhengig klageinstans. Problemet med en ordning der departementet er klageinstans, er nettopp at det kan være vanskelig å sikre reell uavhengighet.
Vi har i et Civita-notat sett nærmere på hvordan denne ordningen i praksis fungerer for verdipapirforetakene.
Det er interessant å konstatere at ingen verdipapirforetak som har klaget på Finanstilsynets vedtak om tilbakekall av konsesjon de siste årene, har fått medhold hos Finansdepartementet. Det kan være en indikasjon på at dagens klageordning ikke i tilstrekkelig grad innebærer en reell mulighet til å få prøvd saken sin på nytt.
Det er dessuten flere konkrete forhold knyttet til saksbehandlingen som indikerer at klageordningen vi har i dag ikke fungerer godt nok.
For det første innebærer ordningen en tidsmessig utfordring ved at gjennomsnittlig saksbehandlingstid har ligget på nærmere ett år (med store variasjoner mellom sakene). Det er åpenbart for lenge, og problemet forsterkes ved at Finanstilsynet har som praksis å offentliggjøre vedtak om tilbakekall av konsesjon med en gang vedtaket foreligger. Selv om vedtakene ofte gis utsatt iverksettelse, vil offentliggjøring av vedtaket, slik verdipapirforetaket Totalvekst ASA anførte i sin klage i 2008, der de ba om unntak fra reglene om offentlighet inntil klagebehandlingen var avsluttet, ”ha samme reelle konsekvens som inndragning av tillatelsen.” Følgelig er det liten vits i å klage, selv om man skulle få medhold hos Finansdepartementet et år senere. Konsekvensen er uansett omgående konkurs.
For det andre kan det se ut til at det ofte er liten realitet i selve saksbehandlingen i departementet. En klageinstans bør foreta grundige, selvstendige vurderinger, uavhengig av Finanstilsynets konklusjoner. Når man leser Finansdepartementets vedtak, er det vanskelig å se at det alltid tilfellet.
Det kan virke som det er i ferd med å bre seg en oppfatning blant aktørene i finansnæringen om at det er liten vits i å klage på Finanstilsynets vedtak. Dette er et problem i seg selv. Dette forsterkes av at det kan virke som om den manglende uavhengigheten også er et reelt problem.
Det bør derfor etableres en ny klageordning. Den alternative ordningen bør være en uavhengig nemnd, som kan behandle saker raskt og effektivt, bestående av personer både fra bransjen og fra myndighetenes side. En slik nemnd bør antagelig omfatte alle konsesjonsområder innenfor finansnæringen. Det vil kunne sikre nødvendig sakstilfang, og at praksisen vedrørende saksbehandling blir mest mulig konsistent på tvers av tilsynsområdene.
Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv onsdag 14. oktober 2015.
Relatert
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
De rike bidrar til mye
Janteloven synes å være avskaffet
Myten om den domstolstyrte klimapolitikken
