Formuesskatt

Fjern formuesskatten nå

Formuesskatten svekker verdiskapingen og velferden. Derfor bør den fjernes nå, skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i VG: Regjeringens handlefrihet vil aldri bli større, hverken politisk eller økonomisk, enn den er når den lager 2015-budsjettet. Da har Høyre og FrP sjansen, sammen med samarbeidspartiene i Stortinget, til å gjøre det de svært lenge har ønsket.

Kristin Clemet

Villeman Vinje

Publisert: 10. mars 2014

Av Kristin Clemet og Villeman Vinje, Civita.

I forslaget til statsbudsjett for 2002 foreslo Stoltenberg I-regjeringen å redusere skattene med over ni milliarder 2013-kroner. Gjorde Stoltenberg det fordi han mente det ville svekke velferdsstaten? Selvsagt ikke.

Stoltenberg gjorde det, fordi han mente det var riktig og nødvendig for å styrke verdiskapingen og finansieringen av velferdsstaten i fremtiden. Og han var ikke alene om å mene dette. Et enstemmig storting støttet Stoltenberg I-regjeringens ønske om å prioritere vekstfremmende skattelettelser i årene som kom. Argumentene som ble brukt, er fortsatt gyldige.

I dag samles Solberg-regjeringen for å planlegge budsjettet for 2015. FrP har i sitt program lovet å fjerne formuesskatten, Høyre og Venstre har lovet å fjerne den «på sikt», og KrF vil fjerne den på arbeidende kapital. Regjeringen har sagt at den vil trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen. På sikt er det et mål å avvikle skatten, men regjeringen tror ikke at den vil greie det i denne stortingsperioden.

Etter vår mening bør regjeringen nå benytte sjansen til å fjerne formuesskatten helt.

Regjeringens handlefrihet vil aldri bli større, hverken politisk eller økonomisk, enn den er når den lager 2015-budsjettet. Da har Høyre og FrP sjansen, sammen med samarbeidspartiene i Stortinget, til å gjøre det de svært lenge har ønsket.

Den viktigste grunnen til at formuesskatten bør fjernes, er at den svekker verdiskapingen og dermed evnen til å finansiere velferdsstaten:

* Formuesskatt svekker effektiviteten i økonomien. All skatteinnkreving gir et effektivitetstap, som reduserer velstandsnivået. En tommelfingerregel Finansdepartementet opererer med, er at hver skattekrone fører til et effektivitetstap på om lag 20 prosent.

* Formuesskatten tapper bedriftene for kapital. Det varierer mellom bransjer, men en undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter viste at opp mot 70 prosent av de som må betale formuesskatt, finansierte den ved å ta ut ekstra utbytte. 30 prosent finansierte den ved å ta ut høyere lønn, 15 prosent ved å ta opp lån, og 7 prosent ved å selge deler av bedriften.

* Formuesskatten favoriserer utenlandskeide bedrifter, som ikke betaler formuesskatt, på bekostning av norske bedrifter, som må betale formuesskatt. Det fører bl.a. til at norsk eierskap utkonkurreres av utenlandsk eierskap. I dag er det bare fire andre europeiske land som har formuesskatt, men i disse landene er innslagspunktet i formuesskatten høyere enn i Norge, eller de har unntaksregler for investeringer i næringsvirksomhet.

* Formuesskatten svekker evnen og viljen til å investere i næringsvirksomhet, noe som øker oljeavhengigheten. I 2010 var investeringsnivået i Norge det fjerde laveste i OECD. I en annen undersøkelse blant norske bedrifter svarer nesten 50 prosent at de ville øke investeringene eller aktivitetsnivået i bedriftene, mens nesten 30 prosent ville styrke egenkapitalen, dersom formuesskatten ble fjernet.

Disse negative virkningene av formuesskatten – eller positive virkningene av å fjerne den – anerkjennes av de fleste. Spørsmålet er om de potensielt negative virkningene av å fjerne formuesskatten er så alvorlige at de likevel bør veie tyngre?

Tilhengerne av formuesskatt pleier å peke på tre argumenter for å beholde skatten. De mener at den er nødvendig for at de superrike skal betale skatt, for at vi skal unngå nullskatteytere, og for at det skal betales inn nok skatt til å betale for velferden. Etter vår mening er alle disse argumentene bygget på myter.

Formuesskatten rammer ikke først og fremst de superrike – den rammer personer med små formuer.

Formuesskatt betales i dag av i ca. 550.000 personer. Cirka 97 prosent av disse har en formue på under 10 millioner kroner. Ser vi bare på den delen av formuesskatten som investeres i næringsvirksomhet, finner vi tilsvarende tall: 94 prosent har en formue på under 10 millioner kroner, og 99 prosent har en formue på under 50 millioner kroner. 50 millioner kroner kan høres mye ut, men i et bedriftsperspektiv er det ganske lite. Det tilsvarer mindre enn det som i gjennomsnitt kreves i egenkapital for en industribedrift med 25 ansatte.

Jo større formuene er, jo større deler av formuene er plassert i næringsvirksomhet – dvs. at det er bedrifter og arbeidsplasser som skattlegges, ikke personer. De aller rikeste, som har en formue på over 100 millioner kroner, utgjør bare 0,2 prosent av alle som betaler formuesskatt, men de bruker over 80 prosent av formuen sin på investeringer i næringsvirksomhet.

Nullskatteyterproblemet er ikke reelt. Vi har allerede 430.000 nullskatteytere i Norge, hvorav nesten 90.000 kom til under den rødgrønne regjeringen. Det er ingen politiske partier som synes dette er et problem, ettersom de fleste av dem er pensjonister med lav inntekt eller næringsdrivende som går med underskudd. Kun 400 personer med en formue på mer enn 10 millioner kroner, er potensielle nullskatteytere, dersom formuesskatten fjernes. Mange av disse driver næringsvirksomhet som går med underskudd – eller de lever av oppsparte midler. Men selv de aller rikeste, som ikke driver næringsvirksomhet som går med underskudd, bidrar med betydelig skatt – også dersom formuesskatten fjernes.

Analyseselskapet Menon har anslått at de 100 rikeste personene i Norge i gjennomsnitt bidrar med 77 millioner kroner i skatt fra bedriftene de eier – selv om de personlig i snitt «bare» bidrar med ca. 10 millioner kroner.

Sagt med andre ord: Kapitalen til de rikeste beskattes. Men avvikles formuesskatten, bør likevel skjermingsfradraget i utbytteskatten fjernes. Det vil stimulere til å holde investeringer i bedrifter og sikre at alle betaler utbytteskatt når overskudd tas ut til privat forbruk.

Fordelingsvirkningene av formuesskatten på næringsinvesteringer, der de rikeste har sine midler, er ubetydelige. Det er funnet SSB har gjort i en analyse av skattesystemets omfordelende virkning i perioden 2005 – 2013. Formuesskatt virker omfordelende, men det skyldes primært formuesskatten på boligene til den gjeldfrie delen av middelklassen – en gruppe ingen anklager for å betale for lite skatt.

Dersom regjeringen foreslår å fjerne formuesskatten i 2015, vil det, isolert sett, føre til et inntektstap på statsbudsjettet på ca. 14 – 15 mrd. kroner. Det er et politisk problem, men ikke et makroøkonomisk problem. Det vil ikke skape problemer for inflasjonen, og det vil være i tråd med handlingsregelen.

Budsjettunderskuddet i 2014 er klart lavere enn handlingsregelen skisserer. En moderat reduksjon i skatteinnkrevingen kombinert med en moderat lavere sparingsgrad i oljefondet, vil være en justering tilbake til de opprinnelige intensjonene da handlingsregelen ble vedtatt. Det er derfor rom for å avvikle formuesskatten i 2015.

Et inntektsbortfall er, sant nok, en kortsiktig utfordring når budsjettet skal lages, men det er ikke et problem i virkelighetens verden. I virkeligheten er nemlig alle gode utgiftsposter på statsbudsjettet avhengig av at vi har et næringsliv som vil være i Norge, som investerer i eksisterende og ny virksomhet, og som skaper arbeidsplasser. Uten verdiskaping – ingen velferd. Derfor bør Høyre/FrP-regjeringen vise at den har styrke og mot til å gjøre det som er riktig – selv om det fører til kortsiktig, politisk ubehag.

Formuesskatten svekker verdiskapingen og velferden. Derfor bør den fjernes nå.

Innlegget er publisert hos VG 10.3.14.