Køprising er en god løsning
Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. Det er ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø – det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer, skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Publisert: 13. januar 2014
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
Finn Langeland skriver i DN 28. desember at forslaget i Civitas notat («Et forsvar for køprising«) om køprising ikke er noen god løsning. Erfaringen fra Stockholm viser det motsatte.
Køprising er markedsmekanismer på sitt beste; ved å prise knappe ressurser vil markedet sørge for at veiplass i rushtiden utnyttes best mulig. De som har anledning til å benytte alternative transportmidler (kollektiv/sykkel) gis de rette incentiver. Det samme gjelder dem som har anledning til å kjøre utenom rushtiden.
Langeland har helt rett i at mange yrkesgrupper av nødvendighet må kjøre i rushtiden. Ved å innføre køprising vil disse gruppene unngå kø, som, i tillegg til mindre personlig ergrelse, også vil spare samfunnet for milliarder av kroner i form av tidsgevinst.
Langeland hevder køprising er sosialt urettferdig. Det er en tvilsom påstand. De som kjører i rushtiden kan neppe hevdes å være lavinntektsgrupper. Videre bidrar køprising i motsetning til de fleste andre skatter til økt effektivitet i økonomien. Nettopp derfor burde man simultant med å innføre køprising, redusere andre avgifter som kun har fiskale hensyn, slik at køprising ikke bare blir en ekstra utgift for bilistene.
Men køprising bør innføres uavhengig av om andre skatter reduseres. Dette fordi det ikke bare er et funksjonelt virkemiddel mot kø – det er sannsynligvis det eneste tiltaket som effektivt vil bidra til å løse køproblemene rundt landets store byer.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.1.14.