Bioteknologi og etikk

Reservasjonsretten ikke et problem

Debatten om fastlegers reservasjonsmulighet ved aborthenvisninger har ført til en sunn åpenhet om denne praksisen, skriver leder i Civita Kristin Clemet og Morten Magelssen, stipendiat ved Senter for medisinsk etikk og tilknyttet tankesmien Skaperkraft, i Aftenposten.

Kristin Clemet

Publisert: 15. oktober 2012

Debatten om fastlegers reservasjonsmulighet ved aborthenvisninger har ført til en sunn åpenhet om denne praksisen.

Aftenpostens Inger Anne Olsen forteller om den lokale legen som reserverte seg mot å gi prevensjonsmidler, men som til gjengjeld var raus med moralprekenene, noen tiår tilbake. Tilsvarende er det mange motstandere av reservasjonsmulighet for fastleger som etter vårt syn gjør det lett for seg ved å mane frem bilder av uspiselige leger: Leger som stikker kjepper i hjulene for pasienter ved å hindre dem å få oppfylt sin rett til behandling, som diskriminerer utsatte grupper og som gir moralsk fordømmelse på kjøpet. Ettersom man ikke kan akseptere slik oppførsel, er det best å forby reservasjon helt, argumenterer noen.

Men det er selvsagt ikke slik reservasjonsleger flest oppfører seg. Når fastlegen arbeider i en flerlegepraksis kan han eller hun inngå avtale med en kollega, slik at pasientene det gjelder, sluses direkte til denne når de oppgir kontaktårsak til sekretæren. Og hvis det blir nødvendig å formidle reservasjonen til pasienten, lar dét seg gjøre på en empatisk og omtenksom måte – slik vi er sikre på at reservasjonsleger flest gjør. Siden reservasjon kan praktiseres så smidig som dette, er et totalforbud mot fastlegers reservasjon unødig hardhendt. Ja, hele begrunnelsen for forbudet smuldrer opp: fastlegers reservasjon har i praksis ikke vært noe problem, og Regjeringen bør derfor reversere forbudet.

Innlegget stod på trykk i Aftenposten mandag 15. oktober og er skrevet av Kristin Clemet (Civita) og Morten Magelssen (Skaperkraft). 

Relatert

Kjetil Wiedswang

Svenskehjelp til norske kraftbaroner

For første gang så det ut til at Norge ville bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. EU ville konfiskere rundt tre milliarder norske kraftkroner i året. Svensker og franskmenn kom til unnsetning, fordi de hjalp seg selv.

EU og EØS

Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 

Bioteknologi og etikkEU og EØS

Kristin Clemet

Behovet for dødshjelp kan bli mindre

Jeg synes at det er ett argument, som tilhengerne bruker, som er særlig problematisk.

Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter

Oda Oline Omdal

Her hoppet vi bukk over viktige spørsmål

Mange har skrytt av at abortdebatten har vært nyansert, og at det har vært rom for å være både for og mot på alle punktene. Jeg deler ikke den oppfatningen. Ved å utvide abortgrensen så tett opp til grensen for levedyktighet, konstruerer vi en etisk gråsone mellom liv og død.

Bioteknologi og etikk

Kristin Clemet

Ny abortlov: Spørsmål som burde vært grundigere belyst

Det som har vært mest fraværende i debatten, er hva det vil si at barnet i mors liv skal og bør ha et rettsvern.

Bioteknologi og etikk

Oda Oline Omdal

Aktiv dødshjelp handler om mer enn døden

Det er på nytt blitt blåst liv i debatten om aktiv dødshjelp. I en så vanskelig og følsom debatt er det viktig å huske at dette handler om mer enn døden.

Bioteknologi og etikk