Intet nytt fra Stensbak
Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.
Publisert: 26. juli 2026
Det er ikke godt å si hva Helle Stensbak vil med sine innlegg i Aftenposten.
Først skrev hun at «debatten om formuesskatt er full av feil», og at «feilene forurenser hele samfunnsdebatten». Dette skrev hun uten selv å påvise en eneste feil.
Da vi svarte henne med fakta og argumenter som vi mener er relevante for debatten om den norske formuesskatten, mener hunat dette er «detaljer» som hun ikke kan bry seg med.
Stensbak mener at vi «overser det viktigste med formuesskatten», men greier ikke selv å forklare hva det er. Hun skriver riktignok om den amerikanske presidenten Donald Trump og (kriminelle) superrike i USA, men forklarer ikke hvilken relevans det har for debatten om formuesskatten i Norge.
Presisjonsnivå
Tolket i beste mening mener Stensbak at «superrike» kan «bryte ned demokratiet, svekke tilliten, skape større økonomiske forskjeller og forårsake at flere havner i økonomisk stress», som igjen kan føre til økt «uhelse, kriminalitet, politisk uro og splittelse». Hun mener også at «veksten i ulikhet er eksponentiell».
Men vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere. Stensbak må rett og slett interessere seg for «detaljene»: Hva slags ulikhet snakker vi om? Hvor stor er den? Hvordan er utviklingen? Og, hvis man vil gjøre noe med den: Hvilke botemidler virker best?
Stiller man slike spørsmål, vil man oppdage at svarene ikke alltid er slik man tror.
Nylig publiserte for eksempel fire svenske samfunnsøkonomer et forskningsarbeid som viste at det i Sverige har vært en kraftig økning i de private formuene og antall superrike de siste 25 år, men at ulikheten ikke har vokst, men tvert imot gått litt ned. Årsaken er at det også har vært en betydelig velstandsøkning i befolkningen generelt.
Ikke tilført noe nytt
Stensbak siterer tidligere Høyre-leder Jo Benkow, som i 1983 uttalte seg om nullskattytere og skattemoral. Sitatet er fint, men det er ikke i nærheten av å være like relevant i dag, etter at Norge har gjennomført flere store skattereformer.
Stensbak mener at debatten om ulikhet må være «kunnskapsbasert», og at det er dumt «å droppe den dypere økonomiske analysen av virkningene». Det er vi helt enige i. Hun bør forsøke å leve opp til dette idealet selv.
I Civita har vi i mange år deltatt i debatten om ulikhet og skatt og, for den sakens skyld, om Trump.
Det er fint at også Stensbak vil delta, men foreløpig kan vi ikke se at hun har tilført debatten noe nytt.
Teksten er publisert i Aftenposten 24.7.2026.




