Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe
For tiden blir det tatt flere og mer kraftfulle initiativer i EU enn på lenge.
Publisert: 14. mai 2025
Ingen kan benekte at noen av de problemene Donald Trump har sagt at han vil gjøre noe med, er reelle.
Men mange av de løsningene han velger, og måten han går frem på, er dypt foruroligende.
Etter litt over 100 dager som president er han godt i gang med å demontere det amerikanske demokratiet, og han gjør hva han kan for å rive ned den liberale og regelstyrte verdensordenen.
Noen tror at vi allerede har nådd «point of no return», og at det bare er et spørsmål om tid før USA er et fullblods autokrati med klare fascistiske trekk.
Noen tror også at Vesten som geopolitisk enhet er ødelagt for alltid. Resten av Vesten har ikke lenger tillit til USA, og den tilliten vil være svekket, selv om det kommer en ny og mer moderat president.
Atter andre mener at Europa er sjanseløst i en ny verdensorden, der stormaktene – USA, Russland og Kina – forgriper seg på sine nærområder og legger dem under seg. De mener at Europa står igjen som splittet og svakt, og at vi derfor bør unnlate å protestere for mye mot det som skjer i USA.
Heldigvis er det også noen som ikke er like pessimistiske eller defaitistiske.
Trumps første 100 dager har nemlig også vært en bratt læringskurve for mange i Vesten.
Det er blitt klarere for mange hvilket verdifellesskap vi har, og hva et liberalt demokrati er. Det handler om frihet, maktfordeling og respekt for dem som er i mindretall eller er minoriteter.
Mange har også fått mer kunnskap om EU, frihandel og de uavhengige institusjonenes betydning. Domstolen, akademia og pressen må være uavhengige av makthaverne, dersom vi skal være forsikret mot tyranni. Men nå svekkes disse institusjonene i USA.
Det er blitt klarere for mange hvor ekstremt skadelig det er at bedrifter og borgere hver eneste dag må leve med usikkerhet og uforutsigbarhet, fordi vi ikke kan ha tillit til andre. Det svekker viljen til å satse på fremtiden og til å investere. At vi kan stole på hverandre er selve fundamentet i et godt og velfungerende samfunn.
Det er nesten smertefullt å se at europeiske statsledere er direkte redde i møte med den amerikanske presidenten og ikke tør å gjøre annet enn å innordne seg. Ingen kan for alvor mene at den dialogen som Macron, Starmer og Støre har med Trump, er tillitsvekkende eller uttrykk for gjensidig respekt.
Derfor gir det håp at folk reagerer.
I USA synker oppslutningen om Trump. Ingen andre presidenter har hatt så lav oppslutning etter 100 dager ved makten.
På Grønland snur de ryggen til den amerikanske visepresidenten, JD Vance, mens de flokker seg om og hyller den danske kongen. Han er også Rigsfellesskabets og dermed Grønlands konge.
I Canada slår de ring om de politikerne som tydeligst har avvist Donald Trumps tollbarrierer trusler om å annektere landet.
I Ungarn er president Viktor Orbán, som delvis står i ledtog med Putin og Trump, og som selv har innført det han kaller et «illiberalt demokrati», på vikende front. Konkurrenten hans, Peter Magyar, skårer nå betydelig bedre på meningsmålingene, ett år før det skal avholdes valg.
Også i Australia har velgerne tatt avstand fra dem som har leflet med Trump og MAGA-bevegelsen. Men bildet er ikke entydig: I lokalvalget i Storbritannia var det det Trump-vennlige partiet Reform som fosset frem. Også i Romania leder den Trump-vennlige kandidaten.
Her i Norge har et samstemt politisk miljø tatt til motmæle mot det som skjer i USA. Samtidig er vi blitt mer interessert i EU. Det er færre som er negative til norsk EU-medlemskap, og det er flere som ønsker seg mer og en bedre opplyst debatt om EU.
Mange har også fått øynene opp for alt Europa har å by på. For ti år siden skrev Aftenposten at Europa var i ferd med å bli verdens «olding», fordi vi har en aldrende befolkning. Den tidligere italienske statsministeren Mario Draghi har vist hvordan den europeiske veksten, innovasjons- og konkurransekraften er svekket, og at regelbyrden er for stor.
Men akkurat som Trump bidro til å få Europa til å øke sine forsvarsbevilgninger sist han var president, kan han nå bidra til å få fart på EU og Europa. For tiden blir det tatt flere og mer kraftfulle initiativer i EU enn på lenge. Folk og forskere reiser mer i Europa og mindre til USA. Og støtten til Ukraina øker.
Den tidligere danske statsministeren og NATO-generalsekretæren, Anders Fogh Rasmussen, mener at resten av Vesten kan samle seg mot Trumps USA. Han peker på EU, Storbritannia, Canada, Australia, Japan, Sør-Korea og New Zealand som et «Democracies 7». Den britiske statsministeren, Keir Starmer, har bragt Brexit-landet Storbritannia nærmere EU.
The Economist skriver at det er Europa som nå er «the land of the free». Og avisen Politiken fortsetter : «Gode, gamle Europa har faktisk fremtiden for seg» og svært mye å by på. Vi er, stort sett, liberale demokratier, vi har gode velferdsordninger, og vi har et rikt kulturliv. Det er også mulig å gjøre god business her, selv om forutsetningene for mange er bedre i Sveits enn i Norge. Men det siste kan vi jo gjøre noe med.
Trump vil gjøre USA «great again». Men sannsynligheten for at han i stedet svekker USA, er stor.
Hvis USA hverken vil være en garantist for en regelstyrt verdensorden eller blir respektert av resten av Vesten, kan USA bli isolert. Det er synd for USA, men det stiller også enorme krav til oss. Å bruke fem prosent av BNP til forsvar, slik NATOs generalsekretær nå har foreslått, og å styrke EU som en sikkerhetspolitisk allianse, er kanskje bare en forsmak.
Til syvende og sist er det bare amerikanerne selv som kan bestemme om de vil at Trump og MAGA-bevegelsen skal lede dem. En første ordentlig test på hva fremtiden vil bringe, får vi i forbindelse med det amerikanske mellomvalget i 2026.
Men uansett hvordan det går, bør vi aldri forveksle Trump med amerikanerne. USA er et minst like mangfoldig og interessant kontinent som Europa er. Mange land i Europa har mye å lære av USA, både når det gjelder kunst, kultur, forskning og forretning. Men heldigvis er det også omvendt. Norge skårer for eksempel bedre enn USA på enkelte indekser som måler grad av økonomisk frihet.
Donald Trump er president i USA, men fremstår også som en realitystjerne som kontinuerlig tiltrekker seg all verdens oppmerksomhet, på godt og vondt.
Det er på vondt, fordi han gjør så stor skade.
Men det gode er at vi lærer mer om betydningen av fred, frihet og demokrati.
Det er altså aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Teksten er publisert i Aftenposten 12.5.2025.
Relatert
Kort oversikt over EUs traktatrett
EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen.
Bryr Trump seg om mellomvalget?
EU-debatt i skumring
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
