Donald Trump — Foto: flickr.com/Gage Skidmore

USA

Bryr Trump seg om mellomvalget?

Et tilbakevendende problem med atferden til Donald Trump er hvordan vi skal forstå den.

Publisert: 8. juni 2026

Av åpenbare grunner ønsker de fleste at presidenten i USA har en plan, og påfølgende strategi for å oppnå denne planen. Men det er lite som tyder på at Trump opererer på et strategisk eller sågar taktisk nivå.

Snarere tvert imot – han styrer etter innfallsmetoden.

Hva Trump sier på mandag trenger ikke ha noe sammenheng med hva han sier på onsdag, og ofte innebærer utspillene brudd med amerikanernes egne interesser. Denne politiske selvskadingen er så åpenbar i møte med mellomvalget, at man er fristet til å stille spørsmålet om Trump i det hele tatt bryr seg om utfallet.

I USA er det kongressvalg annethvert år, hvor alle 435 medlemmene av Representantenes hus og en tredel av Senatet er på valg (senatorer velges for seks år). Mens alle de 50 delstatene, uavhengig av folketall, har to senatorer hver, velges medlemmene av Representantenes hus basert på folketall. Det innebærer at California har over 50 medlemmer, mens lille Wyoming kun har ett medlem.

Uttrykket «mellomvalg» (midterm) kommer av at valget ikke er i et presidentvalgår. Republikanerne har i dag flertall i begge kamre, men de fleste målinger tyder på at de taper Representantenes hus. I utgangspunktet skulle republikanerne ha gode sjanser til å beholde flertallet i Senatet, men Trump har gjort mye for å ødelegge mulighetene. Han støtter kandidater som i tillegg til å være uegnet også har mindre sannsynlighet til å vinne valgkampene. Det samme gjorde Trump i 2022, da han gjennom støtte til svake kandidater bidro til at republikanerne ikke vant Senatet.

Nå er han i ferd med å gjøre samme tabbe igjen.

Under primærvalget (partienes nominasjonsprosess, hvor de bestemmer hvilken person som skal være deres kandidat) i Texas 26. mai valgte Trump å støtte utfordreren Ken Paxton (statsadvokat i Texas) mot sittende senator John Cornyn. Støtten bidro til at Paxton vant valget.

Og det bidro til at Texas ble et mer usikkert kort for republikanerne. John Cornyn er betydelig mer populær (eller mindre upopulær) blant texanere enn Paxton. Sistnevnte har mange skandaler knyttet til sin person og har sågar blitt stilt for riksrett av delstatsforsamlingen. Det kommer neppe som noen overraskelse at han er storkonsument av konspirasjonsteorier, altså en perfekt kandidat for Donald Trump. Cornyn er derimot populær innad i det republikanske partiet, enormt flink til å samle inn penger og stemmer omkring 90 prosent av gangene for Trumps politikk – for lite for Trumps ego.

At den amerikanske presidenten like fullt velger å støtte Paxton er politisk selvskading. Det gir ingen mening dersom målet er å beholde flertallet i Senatet. Det er simpelthen så man virkelig begynner å lure på om Trump i det hele tatt bryr seg om mellomvalget. For all del: Texas er fremdeles en konservativ stat, som Kamala Harris tapte med tosifrede prosentpoeng i 2024. Men nå ligger forholdene til rette for at Texas er i spill, som følge av en usedvanlig dårlig republikansk kandidat, en upopulær republikansk president, velgere som er misfornøyd med økonomien, og sist, men ikke minst, en god kandidat for demokratene: James Talarico. Han er ung, kristen og har skapt mye optimisme i Texas. Om det holder helt inn til november gjenstår å se, men han kan i hvert fall sende en takk til Trump for å ha gjort at senatsplassen er innen rekkevidde.

Men det er ikke bare Texas som kan ryke for det republikanske partiet; valget kan bli en gigantisk seier for demokratene. For det første er det nærmest en historisk lov at partiet til presidenten taper oppslutning ved mellomvalget. For det andre er Trump en historisk upopulær president, som særlig har tapt troverdighet på økonomiske spørsmål, det viktigste temaet for velgerne. For det tredje har Trump brakt USA inn i en upopulær krig i Iran, som han foreløpig ikke finner veien ut av. En av konsekvensene av krigen er høyere drivstoffpriser, som gjør valgkampen vanskeligere for republikanerne.

Trump har forsøkt, og et stykke på vei lyktes, med å få flere delstater til å manipulere valgdistriktene (såkalt «gerrymandering»), som kan hende, kompenserer for lavere oppslutning. På den annen side, hvis den demokratiske bølgen blir stor nok, kan de nye valgdistriktene gjøre at demokratene får enda flere representanter. Det finnes også dem som er bekymret for at Trump nærmest skal avlyse eller rigge mellomvalget slik at det ikke blir et reelt valg. Jeg var mer bekymret for den muligheten for noen måneder siden. Det er ingen tvil om at Trump er antidemokratisk og gjerne skulle rigget valgene. Men jeg tror ikke han har mulighet. Valgene i USA er desentralisert «by design». Det er simpelthen veldig vanskelig å manipulere stemmegivningen. Og Trumps lave oppslutning gjør det vanskeligere for ham, uansett hvor mye han skulle ønske, å rigge valget.

I alle tilfeller gjør Trump mye for å skade sin egen og partiets oppslutning i forkant av valget. Nettopp derfor kan det se ut som at Trump er mer opptatt av å kontrollere det republikanske partiet. Hans innblanding i primærvalgene, der han bruker mye krefter på hevntokt mot alle som kritiserer ham, signaliserer at han er mer opptatt av å dominere partiet enn å bidra til at republikanerne beholder flertallet.

Det Trump ikke ser ut til å forstå, er at hans evne til å dominere partiet – i hvert fall et stykke på vei – er avhengig av at han kan bidra til at republikanerne vinner valg. Hvis republikanerne gjør et elendig valg, skal man ikke se bort fra at du etter hvert også får et internt opprør mot Det hvite hus. Det vil i så fall være veldig bra for det amerikanske demokratiet, og tilsvarende dårlig for Trump.

Teksten er publisert i Stavanger Aftenblad 5.6.2026.