Formuesskatt er lite treffende for omfordeling
Hvis Tuva Moflag og Ap vil redusere ulikheten, er det ikke formuesskatten som betyr noe. Dersom utenlandsk eierskap av norske virksomheter er mer attraktivt enn norsk eierskap, treffer den derimot blink.
Publisert: 20. september 2024
Småbedriftseier Lars Oscar Øvstegård står bak et initiativ for å avklare juridisk om formuesskatten bryter med grunnloven og menneskerettighetene. Han forteller hvorfor til Minerva. Om dette vil nå frem, får fremtiden vise.
Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag sier blant annet til E24 at formuesskatten er en «treffsikker personskatt», og at Norge omfordeler med formuesskatt, mens andre land har kapitalskatter og arveskatter. Dette er motargumenter på autopilot som kommer fra Arbeiderpartiet og fra SV uansett, når formuesskatt skal diskuteres. Hun påpeker videre at «70 prosent av skatten betales av den mest formuende hundredelen av nordmenn», og at «det er tydelig at den i all hovedsak betales av de med store formuer. Det illustrerer hvor treffsikker skatten er.»
Det er langt flere enn «de mest formuende» som betaler formuesskatt, og mange av dem eier små og mellomstore bedrifter. Rundt 420 000 nordmenn betaler formuesskatt, fordi de eier bedrifter. Privat næringsvirksomhet i Norge eies gjennom aksjeselskaper. Dermed blir det feil å fremstille formuesskatt på næringsvirksomhet som en personskatt. Den betales av personer som har aksjer, men formuen det betales for, er bedrifter og investeringer i aksjeselskaper, og skatten finansieres normalt ved å ta kapital ut av bedriften. Samfunnsøkonomer er bekymret over høy selskapsskatt, fordi det blant annet reduserer investeringsevnen til bedrifter, men virkningen er eksakt lik når samme beløp forsvinner fra bedriften for å dekke formuesskatten.
Moflags andre argument for formuesskatten er at det er høyere kapitalbeskatning i andre land. Det relevante i denne saken er beskatningen av næringsvirksomhet. Selskapsskatten i Norge er på EU-snittet, men sammen med utbytteskatten, som regjeringen har skjerpet, er den samlede marginalbeskatningen på 51,5 prosent, fjerde høyest i Europa etter Irland, Storbritannia og Danmark. Ingen av disse landene har formuesskatt. For mange næringsdrivende har Norge Europas høyeste skatt på næringsinvesteringer. Det svekker investeringer og arbeidsplasser over tid. Når det gjelder arveskatt, har vårt naboland Sverige verken dette eller formuesskatt. Andre land som har det, har store unntak og tilpasningsmuligheter for arv av næringsvirksomhet, nettopp fordi en arveskatt er skadelig for overføring av bedrifter mellom generasjoner. Norge beskatter arv av næringsvirksomhet gjennom kontinuitetsprinsippet. Dette ble innført da diskontinuitet og arveavgift ble fjernet. Over tid sikrer det at all verdistigning, også historisk, skattlegges ved salg. Dette er en langt bedre og mer treffende beskatning av arv enn en arveavgift som ilegges ved et generasjonsskifte i en løpende næringsvirksomhet.
Formuesskatt på næring utgjør en veldig liten andel av utjevningen. Tidligere beregninger har estimert at av all politikk for å redusere ulikhet, utgjør formuesskatt på næringskapital om lag 1 prosent, målt ved Gini. Det er ikke formuesskatten som betyr noe, hvis ulikheten skal reduseres. Formuesskatten på næringskapital utgjør i dag i overkant av 20 milliarder kroner, mens statsbudsjettet nærmer seg 2000 milliarder kroner.
Ifølge Moflag er formuesskatten til «for at de med de sterkeste ryggene blant oss skal bære den tyngste børen». Skattenivået i Norge er allerede høyt, og med formuesskatten har Norge sørget for å gi norske eiere, og dermed også de norskeide bedriftene, en ekstra bør som de kun bærer fordi de bor i Norge. Formuesskatten er dermed treffende, dersom utenlandske eierskap av norske virksomheter er mer attraktivt enn norsk eierskap.
Teksten er publisert i Minerva 18.9.2024.
Relatert
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?
Det andre ulikhetsperspektivet
Den vonde historien om norsk formuesskatt
Formuesskatt i Danmark?
Har ulikskapen auka «svakt» eller «jamt og trutt»?
