Ulikhet

Har ulikskapen auka «svakt» eller «jamt og trutt»?

Kristin Clemet svarer Rolf Aaberge.

Kristin Clemet

Publisert: 9. mars 2026

I Dag og Tid 30. januar viser Rolf Aaberge til at eg held fast ved påstanden om at Noreg er eit egalitært land, når eg skriv at «inntektsforskjellane i Noreg har vist ein svak auke sidan 1980-talet, men forskjellane er små og ganske stabile».

«Eg veit ikkje kvar Clemet har dette frå», skriv Aaberge, «men påstanden om svak auke i inntektsforskjellar stemmer ikkje med resultata i artikkelen til Aaberge, Atkinson og Modalsli (2020) – publisert i det internasjonale tidsskriftet Journal of Public Economics.» «Resultata viste at ulikskapen har auka jamt og trutt dei siste 30–40 åra.»

Her er det altså usemje om ulikskapen har auka «svakt» eller «jamt og trutt» sidan 1980-talet.

Det er rett at det var ein auke frå 1980-talet og fram til tusenårsskiftet. Men dei siste tiåra har auken vore langt mindre tydeleg, dersom ein ser på tala frå SSB.

I åra etter skattereforma i 2005 og fram til dei siste offisielle tala for 2024 kom, har ulikskapen vore ganske stabil. Det ser ikkje «jamt og trutt» ut for meg.

Og lat meg leggje til, slik at diskusjonen ikkje skal gå i ring: Eg er sjølvsagt klar over at Aaberge no nok ein gong kan minne meg om at han meiner at attendehaldne overskot skal reknast med i inntekta. Mitt syn på det har eg skrive om før. Og sjølv om ein tek med attendehaldne overskot, har ulikskapen stabilisert seg dei seinare åra (Økonomisk utsyn 2022 og SSB 2024/32).

Samanlikna med andre land, og ikkje minst dei stadige åtvaringane og påstandane om sterke aukar, vil eg meine at det er klart innanfor å seie at auken sidan 1980-talet har vore svak, og at forskjellane framleis er mindre enn i dei fleste andre land.

Aaberge åtvarar mot å samanlikne med andre land, og det illustrerer vel kanskje litt av problemet. Vi kan i alle fall slå fast at Noreg blir framheva internasjonalt som eit land med små forskjellar, og at dette blir brukt som ei forklaring på at vi på mange område gjer det godt.

Dersom dette ikkje stemmer, kan det kanskje tyde på at nivået på ulikskapen ikkje er så avgjerande for samfunnet som det har vorte hevda?

Teksten er publisert i Dag og Tid 6.3.2026.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Det andre ulikhetsperspektivet

Å trekke Adam Smith inn i en diskusjon om ulikhet, slik Mari Skurdal gjør på lederplass 11. mars, har mye for seg.

Ulikhet

Kristin Clemet

Upresist og ufullstendig

I Dag og Tid 9. januar syndar Rolf Aaberge, som er forskar ved Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå, mot fleire spelereglar for god debatt.

Økonomi og velferdUlikhet

Mathilde Fasting

Formuesskatt er lite treffende for omfordeling

Hvis Tuva Moflag og Ap vil redusere ulikheten, er det ikke formuesskatten som betyr noe. Dersom utenlandsk eierskap av norske virksomheter er mer attraktivt enn norsk eierskap, treffer den derimot blink.

FormuesskattUlikhet

Øystein Olsen

Helsetjenester – offentlig, privat eller begge deler?

Dersom man gjør alvor av å bremse bidragene fra private leverandører vil resultatet bli økte forskjeller, fordi folk med dårlig råd blir stående i helsekø i det offentlige systemet

VelferdstjenesterPrivate i velferdenØkonomi og velferd

Oda Oline Omdal

Det er på tide å kutte i sommerferien

En endring av dagens feriestruktur kan bidra til å bevare et av hovedmålene med den norske skolen, nemlig å utjevne sosiale forskjeller.

SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Kristin Clemet

Spørsmål til Aaberge

Jeg er riktig nok bare siviløkonom, men i min bok er skatt en kostnad for bedrifter og eiere, og den må regnes med når man beregner lønnsomheten i et prosjekt.

UlikhetSkatt og avgifter