Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?
Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier i Dag og Tid 15. mars.
Publisert: 24. mars 2024
Det norske folkestyret vil tvert om verta styrkt om Noreg vert medlem i EU, sidan me då ville få innverknad på politiske vedtak som i alle høve styrer vår kvardag, om me held på EØS-avtala eller går for bilaterale avtaler med EU slik Frogner vil.
Noreg er eit lite land med ein open økonomi i verdas periferi. Og som alle andre land med open økonomi handlar me mest med våre naboar, dei nordiske landa, som er medlemmer i EU, og Storbritannia.
Storbritannia er den største einskildmarknaden vår, ikkje minst saman med Tyskland når det gjeld olje og gass. Men EU-landa er langt viktigare for vår fastlandsindustri. Difor må me halde på EØS-avtala, eller søkje medlemskap i EU, så me òg kan få politisk innverknad på vår eigen kvardag.
I dag kjem snart kvar tiande sysselsett her i landet frå eit EØS-land, og det er vanskeleg å tenkje seg at norske verksemder og offentleg sektor skulle kunne halde oppe det same produksjonsnivået framover som no utan desse arbeidstakarane.
Det same gjeld den frie tilgangen norske verksemder har til den indre marknaden i EU, med rundt 450 millionar innbyggjarar. I 2022 gjekk 72,2 prosent av norsk fastlandseksport til Europa.
Av dette var verdien av eksporten til Storbritannia 27 milliardar kroner, så Frogner har heilt rett i at britane er gode kundar for norske verksemder og arbeidsplassar. Men den samla verdien av eksporten til EU-landa er langt, langt større: heile 405 milliardar kroner i 2022.
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder. Ikkje minst i distrikta, der verdiskapinga i eksportretta industri er stor.
Men verdiskaping handlar ikkje berre om pengar. Gode og trygge marknader skapar òg arbeidsplassar og levande lokalsamfunn her til lands. Difor treng me EØS-avtala, for å minimalisera risikoen for at arbeidsplassane i norsk eksportretta industri skal forsvinna.
Å minimalisera risiko ligg vel òg til grunn for Eva Aalberg Undheim sitt spørsmål til Frogner om kven han heller ville ha samarbeid med for å sikra utstyr til smittevern raskt når koronapandemien råka oss enn EU? Og kva svarar Frogner? Jo, det hadde vore betre i det høvet å handla med India.
Ikkje noko gale sagt om India. Indarane er langt framme i farmasiindustrien og flinke folk. Men India er eit stykke unna samanlikna med EU. Kvifor skulle me dra dit om det me trong, fanst langt nærare?
I det heile har vel korkje Frogner eller rørsla hans Nei til EU mykje å koma med i sin motstand mot EU og EØS-avtala. «Eigentleg er det vanskeleg å trekkje fram enkeltelement» i EØS-avtala som utfordrar folkestyret, må han sjølv innrømma. Kva er det då Nei til EU vil ha kamp om EØS om?
Det får vi vita litt om i deira eiga EØS-utreiing, som nett kom ut med tittelen 30 år med EØS-avtalen. Rapport fra Folkestyreutvalget. Rapporten er veldig grundig og velskriven, med mykje gode data og flotte figurar. Eg kjem sikkert til å nytta noko av det i mine førelesningar om Noreg og EU.
Men korleis eit slikt utval kan koma fram til konklusjonen om at «[d]et er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften» i den sterke økonomiske veksten Noreg har opplevd sidan 1994 (s. 8), og at «EØS-avtalen gir ikke forutsigbarhet for norske arbeidsplasser, men setter dem i spill» (s. 66), er vanskeleg å forstå.
Heile denne rapporten, som intervjuet med Frogner i Dag og Tid, er gjennomsyra av det grunnleggjande nasjonalegoistiske synet Nei til EU har på internasjonalt samarbeid. Det skal heile tida gå føre seg på våre premissar: «EU trenger energi», «EU trenger fisk», «EU trenger mineraler og metaller» (s. 92) – slik held dei fram: Alt handlar om oss og våre interesser.
Korkje i intervjuet Dag og Tid har med Frogner, eller i denne rapporten frå Folkestyreutvalet deira, høyrer me noko om felles interesser, felles behov, felles løysingar. Samstundes skal Noreg ha bilaterale avtaler på alle moglege områder med eit EU som alle andre land skal ta kostnadene med å halda oppe.
Eg tykkjer ei slik haldning til EU-samarbeidet er skammeleg.
EU er eit prosjekt for fred, fridom og framgang, som har tent Europa og Noreg godt gjennom meir enn 75 år. Heile poenget med EU har vore å ta ifrå dei enkelte landa suverenitet for til sjuande og sist kanskje å gje kvar og ein av dei meir suverenitet nett fordi dei samarbeider om alt det Nei til EU og Frogner vil at me skal stå åleine om i verda.
Innlegget er på trykk i Dag og Tid 22.3.2024.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.