Formuesskatt

Ja, la oss snakke sant om skatt

Stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski (SV) og Frode Jacobsen (Ap) påstår at vi snakker usant om skatt. Det er en grov påstand. Vi er uenige med Arbeiderpartiet og SV om norsk eierbeskatning, men vi lyver ikke.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 13. april 2023

Kari Elisabeth Kaski («Fortsatt kreativt fra Civita. Er 2+2=5?», 29. mars) og Frode Jacobsen («Vi må snakke rett om skatt», 31. mars) påstår at vi snakker usant om skatt i våre innlegg 26. mars og 27. mars.

Men vi lyver ikke.

Så la oss gjenta og presisere hva saken dreier seg om.

1. I forbindelse med den store skattereformen som ble vedtatt i 2005 og innført fra 2006, så den daværende borgerlige regjeringen innføring av utbytteskatt i sammenheng med en nedtrapping og fjerning av formuesskatten:

«Sett i sammenheng med innføringen av skjermingsmetoden, som fører til økt skatt på aksjeinntekter, er det en forutsetning for reformen at formuesskatten trappes ned. Dette er nødvendig for at den samlede beskatningen av kapital ikke skal øke, noe som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land. Reformen bygger på at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling».

Etter at det ble regjeringsskifte i 2005, ble dette ikke fulgt opp. Stoltenberg II-regjeringen var uenig og valgte i stedet både å innføre utbytteskatt og å øke formuesskatten.

2. Den samlede eierbeskatningen i Norge har siden økt fra litt over to milliarder kroner i 2005 (kun formuesskatt på næringskapital) til estimert 54 milliarder kroner i 2023, fordelt på nærmere 19 milliarder kroner i formuesskatt på næringskapital og om lag 35 milliarder kroner i utbytteskatt.

Økningen skyldes både utviklingen i norsk økonomi og en lang rekke regelendringer, det vil si endringer i både satser og verdsettingsgrunnlag.

3. Det er særlig fire problemer med formuesskatten:

Det er en særnorsk skatt. Nesten ingen andre land har formuesskatt, og de få landene som har formuesskatt, har betydelige unntak eller en mye lavere skatt på kapital enn Norge.
Det er en skatt som bare rammer norske, private eiere. Utenlandskeide bedrifter og offentlig eide bedrifter belastes ikke med formuesskatt.
Formuesskatten må betales enten bedriften tjener penger eller går med tap.
Svært mange – i det lange løp nesten alle – må ta ut utbytte, det vil si tappe bedriften for ressurser, for å greie å betale formuesskatt.

4. Privateide norske bedrifter er mindre lønnsomme og tappes for mer utbytte enn utenlandskeide og offentlig eide bedrifter.

Dette har vi vist i Civita-notat 25/2022, som er basert på empiriske data fra professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI, basert på registerdata fra SSB.

Det er en indikasjon på at formuesskatten virker negativt på investeringer og vekst, fordi mange må ta ut utbytte og betale utbytteskatt for å betale formuesskatt. Det er spesielt skadelig for gründere, for små og mellomstore bedrifter og for bedrifter i distriktene.

5. Utenlandsk eierskap har økt i Norge etter 2007, og det er særlig store bedrifter som kjøpes opp. Dette står i kontrast til utviklingen i Sverige, hvor andelen utenlandsk eierskap har sunket. Dette har vi vist i Civita-notat 21/2022.

Utenlandsk eierskap er normalt ikke negativt, men det er et problem hvis norsk privat næringsaktivitet hemmes som følge av en særnorsk skatt. Lokalt eierskap har dessuten noen særlige fordeler.

6. Jacobsens argument om at kapitalbeskatningen ikke er spesielt høy i Norge gir et misvisende bilde.

Samlet sett ligger norsk kapitalbeskatning omtrent midt på treet i OECD, men dette gjennomsnittet dekker over at vi har en svært lav beskatning av hytter og hus og en svært høy beskatning av næringsformue. Norge ligger helt i toppsjiktet i OECD når det gjelder skatt på næringsvirksomhet, og det uten å regne med virkninger av formuesskatten.

Dette er vist nærmere i Civita-notat 8/2021. Utviklingen siden har sannsynligvis ført Norge helt til topps i OECD når det gjelder reell skatt på næring.

7. Man kan ikke, som Jacobsen gjør, bare sammenligne skattesatser over tid. Man må også se på endringer i verdsettingsgrunnlaget, særlig på næringseiendom, som er en meget vesentlig del av formuesskattegrunnlaget.

Verdsettingsgrunnlaget har økt kraftig, både på grunn av regelendringer og «lavrentepolitikken». Når verdsettelsesrabatten på næringseiendommer reduseres, vil den skattemessige formuen normalt øke mye mer enn reduksjonen i rabatten tilsier. Det følger av at næringseiendommer i stor grad er lånefinansierte, og at gjeld før kom til fullt fratrekk, uansett verdsettelsesrabatt, når netto skattbar formue skulle beregnes. Det har ført til at formuesskatten i praksis er skjerpet kraftig for mange.

Dette er en effekt som ikke er med i Finansdepartementets statisk beregnede anslag, og som har bidratt til at faktisk skatteproveny for formuesskatten i mange år er blitt overraskende høyt.

8. Jacobsen skriver at vi «nekter å erkjenne at skatteinntektene fra utbytteskatten og formuesskatten er økt med 15 milliarder kroner, og ikke 25 milliarder». Dermed viser han at han ikke har forstått det vi skriver.

Tallene som vi har benyttet, er ikke tall for provenyøkning av endring i skatter, men et estimert tall for betalt skatt i det aktuelle året, basert på anslag fra Finansdepartementet.

Per i dag viser de beste estimatene at formuesskatten på næring og utbytteskatt til sammen vil utgjøre cirka 54 milliarder kroner i 2023. Det er en økning på cirka 25 milliarder kroner i forhold til anslagene i 2021.

9. Jacobsen forsøker også å belære oss om brøkregning. Han sammenligner økt skatt på næringsformue som følge av at formuesverdiene øker, med at inntektsskatten øker fordi flere kommer i jobb.

Men dette er en dårlig sammenligning.

Hvis provenyet fra inntektsskatten øker, fordi flere kommer i jobb, betyr det at flere har fått inntekter og dermed evne til å betale skatt. At formuesverdier øker, kan skyldes mange andre forhold enn at bedriften har økt inntjening og forteller ofte ingenting om evnen til å betale skatt. Formuesskatt betales som kjent helt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller tap.

10. Jacobsen og Kaski gjentar påstanden om at formuesskatten ikke er særlig høyere i 2023 enn den var i 2013, men dette er dessverre feil.

Finansdepartementets modeller er, slik vi skrev, statiske og usikre i den forstand at de ikke tar høyde for adferdsendringer og er basert på gamle regnskapstall som fremskrives.

I 2013 kunne normal belåning av næringseiendom gi fratrekk som var større enn ligningsverdsettelsen av næringseiendommen, og reell formue kunne bli omdannet til null ligningsformue. 2013-regler ville hatt samme effekt i 2023. Noen ganger virker incentivene slik politikerne håper. Andre ganger kan de reglene som blir vedtatt, virke stikk imot sin hensikt.

11. Jacobsen påstår at det ikke er grunnlag for å hevde at regjeringens skattepolitikk har ført til at næringslivet opplever økt uforutsigbarhet og økt politisk risiko ved å drive næringsvirksomhet og investere i Norge.

Vi vil anbefale Jacobsen å lytte til blant andre børsdirektøren, som har vært svært kritisk til regjeringens skattepolitikk, og til DNB-sjefen, som fikk spørsmål om dette på Finans Norges årskonferanse rett før påske. Hun kunne da bekrefte at dette er bankens klare inntrykk, men at usikkerheten og uforutsigbarheten arter seg forskjellig for norske og utenlandske investorer og eiere. Norske investorer legger også vekt på den negative retorikken.

12. Fra 2021 til 2022, altså Støre-regjeringens første år, ble eierbeskatningen økt kraftig. I Civita-notat 35/2022 viser vi hvordan all realavkastning kan gå til å betale skatt, det vil si at skatten kan bli over 100 prosent.

Det er, etter vår oppfatning, for mye.

13. Jacobsen mener at det nå i mars er «sjeldent forutsigbare rammebetingelser på skatt i Norge». Det er en oppfatning som vi tror at de færreste i næringslivet deler. Forutsigbarhet er ikke noe som bare kan erklæres. Det må, over tid, erfares av aktørene i økonomien.

Før valget i 2021 lovet Arbeiderpartiet at skattenivået skulle være uendret i denne stortingsperioden, dersom venstresiden vant valget.

Senere er det presisert at det ikke gjelder «skatt på formue, utbytte eller helt nye skatter». På disse områdene står altså regjeringen fritt til å fortsette å øke skattene.

Frode Jacobsen har rett i at Støre og Vedum nå har antydet at det ikke kommer noen nye «skattebomber».

Men når Kari Elisabeth Kaski sier seg tilfredsmed at regjeringen ikke har avvist å øke eierbeskatningen ytterligere, er det ingen i regjeringen som protesterer.

14. Jacobsen krydrer innlegget sitt med noen sleivspark om hva han mener at vi mener om ukrainske flyktninger og Solberg-regjeringens og Høyres skattepolitikk. Det burde han ha holdt seg for god til.

Stortingsrepresentanter bør ikke spre usannheter.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 11.4.2023.

Publisert: 12. april 2023