Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift
For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
Publisert: 16. august 2022
Stig Arild Pettersen, kommentator i BT, etterlyser en forklaring for hvorfor arveavgift er en dårlig idé. Han er ikke fornøyd med svaret til Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmands. Pettersen skriver at hansopprinnelige kommentar var «et dårlig skjult forsøk på invitere arveavgiftens motstandere til å forklare folk hvorfor en slik «skatt på død», som de gjerne kaller det, er en dårlig idé.» Farahmand svarer igjen, og synes vi blir skattet nok som det er.
Her er kortversjonen av forklaringen som Pettersen etterlyser:
For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper. I motsetning til i sosialistisk tenkning, hvor beslaglegging av privat kapital er selve kjernen, mener vi at staten må ha tungtveiende grunner for å gripe inn mot individets eiendomsrett.
Prinsippet om eiendomsrett står sentralt og tilsier at du bestemmer over deg selv som individ og, i direkte forlengelse, verdier du evner å skape – altså at du selv velger om du vil spare dem, forbruke dem, investere dem eller la dem gå i arv. Det skal tungtveiende grunner til for å intervenere i dette.
Det er selvsagt mulig å være enig eller uenig i den politiske teorien, men dette er det prinsipielle utgangspunktet for hvorfor mange liberale og konservative ofte ønsker lavere skatter og avgifter og mindre offentlig inngripen.
Arveavgiften er både en inngripen i individets eiendomsrett og en inngripen i menneskets naturlige ønske om å trygge egen familie.
Jeg er enig med Pettersen i at mange politikere sliter med å forklare hvorfor de er mot å gjeninnføre en arveavgift. Realiteten for Ap er nok så enkel som at avgiften er upopulær. Det samme gjelder vel Sp, som neppe vil at bønder skal kvie seg for å la gården gå i arv; odelsretten er tross alt gammel, og grunnleggende i norsk lov.
Det er dessuten påfallende at de som ønsker nye eller økte skatter og avgifter, sjelden er opptatt av verdiskapning og arbeidsplasser som i stor grad skyldes privat kapital.
Tror Pettersen og hans meningsfeller at disse pengene vil skape mer eller mindre verdi om vi gjør dem om til direkte overføringer fra staten til befolkningen? Jeg tror svaret gir seg selv, og det bør være en vesentlig grunn til ikke å gjeninnføre arveavgift.
Det er heller ikke så enkelt som å «bare» innføre arveavgift på bolig. Skal man straffe dem som har foreldre som har investert i bolig, men ikke dem som har foreldre som har vært flinke til å spare eller investere i annet? Bolig eller formue som danner grunnlag for eventuell arv, er dessuten allerede beskattet i årevis gjennom formuesskatt (som også bør fjernes).
Det er feil å si at gjeninnføring av arveavgift vil løse et konkret samfunnsproblem, som unges adgang til boligmarkedet. Dersom arveavgiften gjeninnføres, vil den, som alle andre norske avgifter, gå direkte til statens generelle inntekt.
Et argument Pettersen selv ikke fremfører, men som mange av hans meningsfeller benytter seg av, er at arveavgift ikke svekker insentiver til å jobbe. Det tror jeg i mange tilfeller er galt. Tvert imot jobber nok svært mange foreldre hardt først og fremst for å gi barna sine et best mulig utgangspunkt i livet. Jeg har vanskelig for å se at en arveavgift ikke skal svekke dette insentivet.
Innlegget er publisert i Bergens Tidende 16.8.2022.