Politisk ordbok

Statsforfatning

Publisert: 13. mai 2022

Hva er en statsforfatning?

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres. I den politiske filosofien er ens syn på statsforfatning betinget i ideologiske utgangspunkt, som syn på menneskets godhet eller ondskap, altruisme eller egoisme eller individualisme eller kollektivisme.

Mens vårt liberale demokrati er tuftet på den politisk teoretiske ideen om kontraktsteori tar sosialistiske og marxistiske stater utgangspunkt i dialektisk materialisme, inspirert (og misforstått) av filosofen Hegel. Ved kontraktsteori undertegner statens innbyggere en tenkt samfunnskontrakt som gir dem noen rettigheter i bytte mot friheter. For eksempel sier statens innbyggere fra seg frihet til å drepe hverandre i bytte mot rett til felles beskyttelse. 

I praksis innebærer statsforfatning de grunnleggendene forutsetninger for en stat, som nedtegnes i det som kalles en konstitusjon eller grunnlov. En grunnlov inneholder de grunnleggende prinsippene som skal gjelde for en gitt stat. I liberale demokratier er disse for eksempel rettsstatsprinsipper, maktfordeling, ytringsfrihet, eiendomsrett og religionsfrihet.

Grunnloven inneholder også hvordan disse prinsippene skal forvaltes, som for eksempel demokratiets organisering som representativt eller direkte demokrati, parlamentarisme, prinsipper for forvaltning og bruk av folkeavstemninger.

Teksten er sist oppdatert 13.5.2022.

videre lesning

Rettsstat

Parlamentarisme

Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Liberalt demokrati

For at landet skal være et liberalt demokrati, er det ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter

IdeerDemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter

Kontakt

Theodor Barndon Helland TIDLIGERE MEDARBEIDER

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

MenneskerettigheterInternasjonale institusjoner

Subsidiaritetsprinsippet

Subsidiaritetsprinsippet, også kalt nærhetsprinsippet, sier at en avgjørelse skal tas på laveste hensiktsmessige nivå.

IdeerKristendemokrati

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

RettsstatRuspolitikk

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

RettsstatRuspolitikk

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning