Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags
Sosial jumping er ikke det samme som sosial dumping
Fremdeles gjelder det jeg trakk frem i min rapport om arbeidsinnvandring: Arbeidsinnvandrere kommer til Norge fordi de ser muligheter til arbeid med bedre lønn og arbeidsforhold enn det de har i sitt hjemland.
IntegreringInnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Polske Janusz – sosial jumping i praksis
"Arbeidsinnvandring er også sosial jumping, ikke bare sosial dumping. Den polske bussjåføren på forsiden av Aftenposten tjener nok penger i Norge til å finansiere barnas utdannelse, bygging av villa i Polen, nedbetaling av lån og til og med ferie med familien en gang i året," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
InnvandringInnvandring og integrering
Moe har et poeng om sosial jumping
"De langt fleste arbeidsinnvandrere jumper, de dumper ikke", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.
InnvandringInnvandring og integrering
Fortsatt sosial jumping
Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.
Økonomi og velferd
Språk avgjør sosial jumping
EØS-innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har. Jeg har akkurat gitt ut en rapport for Civita om arbeidsinnvandreres sosiale jumping. Den viser et positivt bilde, skriver Mathilde Fasting i Minerva.
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Sosial jumping i stor skala
Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit. At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever, skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferd
Arbeidsinnvandring er lik sosial jumping
Hvorfor så mange føler behov for å «snakke ned» den positive utviklingen for arbeidsinnvandrerne, er gåtefullt, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagbladet i sitt svar på lederartikkelen 21.7.
Økonomi og velferd
Sosial jumping: Svar til LO
"Vår rapport om sosial jumping dreier seg først og fremst om virkningene for arbeidsinnvandrernes selv – men forteller også noe om bedriftenes håndtering av arbeidsinnvandrere til Norge. Innsatsen for å få til sosial jumping gjøres på hver enkelt arbeidsplass, og vi mener at norske bedrifter gjør en god jobb. Det bør også LO anerkjenne," svarer Mathilde Fasting LOs nestleder i DN.
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Sosial jumping
"De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har mulighet til i sitt hjemland, og i Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. Det bedrer deres livssituasjon. Det er berikende for dem, for alle norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere, og for den norske økonomien," skriver Mathilde Fasting i DN.
Demokrati og rettigheter
Ny rapport: Sosial jumping
Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.
Økonomi og velferd
Sosial jumping
Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.
IntegreringInnvandringInnvandring og integrering
Dumping og jumping
I Klassekampen for 10. september skriver redaktør Mari Skurdal at «høyresida mener at vi bør bytte ut ordet sosial dumping med sosial jumping, fordi en dårlig jobb bare er et springbrett til en bedre».
InnvandringInnvandring og integrering
Et sosialt prosjekt
"Hadde vi brukt handlingsrommet som vi har til å iverksette flere av venstresidens foretrukne tiltak i arbeidslivspolitikken de siste 10-15 årene, hadde nordmenn flest sannsynligvis opplevd lavere velstand enn vi har hatt de siste årene", skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.
ArbeidslivInnvandringEU og EØSArbeid og sysselsetting
Støstad, Jan-Erik: Sosial dumping: Trues den norske modellen?
Det kommer klart frem at kampen mot sosial dumping for arbeiderbevegelsen er en kamp mot konkurranse fra arbeidere som er villige til å arbeide for mindre enn det norske arbeidstakere stort sett er.
Kamp mot sosial dumping har en pris
Det er mulig å gjøre mer, innenfor rammene av EØS-avtalen, for å bekjempe ulikhet i arbeidslivet som følge av arbeidsinnvandring. Det betyr ikke at vi bør gjøre det. Torstein Eidsmo Ulserød og Iven Opsahl i VG.
InnvandringInnvandring og integreringEU og EØS
Sosial dumping og den norske modellen
"Norge må legge til rette for arbeidsinnvandring, og sørge for at tiltakene mot sosial dumping ikke hindrer ”sosial jumping”", skriver Marius Doksheim i Minerva.
InnvandringInnvandring og integrering
Stadig overkvalifiserte innvandrere
"Norge sløser med ressurser og går glipp av verdifull kompetanseheving fordi altfor mange høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb," skriver Mathilde Fasting hos Minerva. "God integreringspolitikk og god utnyttelse av innvandreres kompetanse betyr sosial jumping for dem som kommer til Norge. Men det avhenger av at vi benytter oss av det innvandreren har i bagasjen."
IntegreringInnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Om fordeler og ulemper ved arbeidsinnvandring
Kristin Clemets innlegg på Samfunnsøkonomenes høstkonferanse: "Grunnen til at Civita startet arbeidet med rapporten om Sosial jumping, var at vi reagerte på nettopp dette: Mye av innvandringsdebatten var svært negativ. Man fikk inntrykk av at de fleste innvandrere var utsatt for sosial dumping. Det var mangel på andre perspektiver enn de norske. Jeg skal derfor berøre både fordeler og ulemper her."
Økonomi og velferd
Språk åpner dører
"En av de viktigste forutsetningene for at innvandrere skal oppleve sosial jumping, er å lære norsk. Ikke overraskende er språkkunnskaper vesentlig for å bli integrert på det norske arbeidsmarkedet," skriver prosjektleder Mathilde Fasting i Språknytt.
Økonomi og velferd
Au pairer bør bli arbeidsinnvandrere
"En au pair-jobb i Norge er for mange en billett til sosial jumping", skriver Mathilde Fasting i VG. "Dersom au pairen ses på som det hun eller han egentlig er, en arbeidsinnvandrer, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, rimelige boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer."
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Godt arbeidsliv kan bli bedre
"At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferd
LO legger opp til en ensporet debatt
Man lever ikke med vrangforestillinger straks man ikke er fullt ut enig i LOs fortelling om virkeligheten i norsk arbeidsliv. Torstein Ulserød og Marius Doksheim i Dagens Næringsliv.
InnvandringØkonomi og velferdInnvandring og integrering
Innvandring og økonomiske forskjeller
"Samtidig som migrasjon reduserer de økonomiske forskjellene globalt, bidrar den til å øke dem lokalt. Det syns jeg det er verdt. Arbeidet mot økte økonomiske forskjeller overskygger ikke alt annet - selv om man av og til kan få inntrykk av det," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
InnvandringUlikhetMigrasjon
Nordens utfordringer
"NordMod er opptatt av at fagforeningsgraden og velferdsstaten er viktige for å få med arbeidslivet på de omstillingene som vil komme. Det kan det være mye i. Men det er også viktig å anerkjenne betydningen av en åpen økonomi med konkurranse og mangfold, hvis vi skal få til omstilling," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
ArbeidslivØkonomisk politikkDen nordiske modellenArbeid og sysselsetting
Angst for kunnskap om ulikhet
"Lederartikkelen i Morgenbladet påstår at Civita går for langt i å etterprøve og granske "storslåtte teorier" om ulikhet, fordi det kan føre oss over på et "faktafetisjistisk sidespor". Men skal vi videre, må vi ha kunnskap, både om situasjonen i eget land, om årsakene til utviklingen og om tiltak som kan virke. Her bidrar nå Civita - i motsetning til nesten alle andre - og da får det heller stå sin prøve," skriver Kristin Clemet.
Ulikhet
Hvor er solidariteten?
"Hvis venstresiden skal kritiseres, må det være for den manglende solidariteten med arbeidstagere i andre land. Tiltak som begrenser arbeidsinnvandringen slik Kristjansson ønsker seg vil være uheldig for norsk økonomi. Men det er også uheldig for utenlandske arbeidstagere, som dermed nektes muligheten til å skape seg et bedre liv i Norge," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
InnvandringInnvandring og integrering
Synd for Norge
"Det er liten tvil om at de fleste utlendinger som kommer til Norge for å arbeide, får det bedre økonomisk og sosialt", skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.
InnvandringInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
LOs bekymring for polske menn
"Det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.
InnvandringDen nordiske modellenInnvandring og integrering
Romfolk og tigging – ansvar og etikk
"Tiggerne er en slags entreprenører. De utnytter de mulighetene som byr seg. Men fordi ingen byr dem muligheten til å utføre et ordinært og produktivt arbeid som lønner seg mer enn tigging, velger de - logisk nok - tigging. Man kan snu en slik utvikling. Men da må man skape slike muligheter - og ikke bare muligheter til å fortsette vandringen i en ond sirkel," skriver Kristin Clemet.
Økonomi og velferd
LO sporer av
"De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere", skriver Kristin Clemet i DN. "Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten."
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Ingen tar ansvar
"Så lenge holdningene er at arbeidsinnvandrere kun kommer for å tjene penger, og at bedriftene kynisk bytter ut arbeidstakere etter behov, vil Norge ikke klare å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft fra Europa. En offensiv rekrutteringsprosess er kostbar, men en mislykket arbeidsansettelse er dyr, en god ansettelse kan vare i mange år," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Økonomi og velferd
Nærsynt fra FAFO
ArbeidslivInnvandringInnvandring og integrering
Arbeidsinnvandring – til fordel for alle
"Arbeidsinnvandringen fra Europa har i det store og hele vært vellykket. Kanskje er det på tide å utvide ordningen, slik at også arbeidstakere fra land utenfor EU/EØS kan komme?," spør Kristin Clemet og Marius Doksheim i Bergens Tidende. Innlegget er skrevet i forbindelse med debatten Arbeidere i alle land - kom hit? på Studentersamfunnet i Bergen.
InnvandringØkonomi og velferdInnvandring og integrering
Vi har vært våkne hele tiden
Lars Akerhaug tar feil når han tror Civita aldri har satt et kritisk søkelys på kostnadene ved innvandring. Kristin Clemet i nettavisen Minerva.
InnvandringInnvandring og integrering