Skolepolitikk

Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen

Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig, skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet

Publisert: 13. desember 2017

De siste par ukene har et flertall på Stortinget fattet to vedtak som kan vise seg å bli svært uheldige for norsk skole. Det ene dreier seg om innføring av en lærernorm, og det andre om daglig fysisk aktivitet.

La dette være sagt med én gang: Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk.

Det er måten dette skjer på, som er så uheldig. Og det er uheldig av minst tre grunner:

1. Forskning og evaluering ignoreres

Det er uheldig fordi Stortinget, ved å fatte disse vedtakene, demonstrativt ser bort fra forskning og evaluering som det selv har ønsket for å kunne ta bedre beslutninger.

Nesten all forskning om lærertetthet viser at flere lærere i seg selv ikke vil ha noen avgjørende betydning for elevenes læring.

Likevel har politikerne, så sent som for to år siden, bevilget penger til nye store forskningsprosjekter for å skaffe mer kunnskap. Men dette er nå et arbeid som nærmest er forgjeves, siden de som altså har bestilt forskningen, ikke har tid til å vente på resultatene.

Noe lignende kan sies om vedtaket om å innføre minst én times fysisk aktivitet for alle elever hver dag uten at skoledagen forlenges. Også her er det igangsatt forsøk og evaluering, som Stortinget ikke har tid til å vente på.

2. Rigid utforming av vedtakene

Vedtakene er også uheldige fordi de er utformet så rigid at gjennomføringen både kan bli vanskelig og gi noen utilsiktede virkninger, som skader mer enn de gagner.

Vedtaket om lærernorm er for eksempel slik utformet at vi risikerer at det er de skolene som trenger det minst, som får flest lærere, mens de skolene som kunne trenge flere lærere, ikke får noen. Dessuten koster en lærernorm mye penger, og dette er penger som ikke kan brukes på andre og kanskje viktigere formål i skolen.

Vedtaket om fysisk aktivitet koster ikke like mye, men også dette vedtaket er svært rigid utformet: Alle elever skal ha minst én times fysisk aktivitet hver dag. Dette er aktivitet som kommer i tillegg til faget kroppsøving, men som likevel skal legges til rette av fagfolk og ha høy kvalitet.

Tiden skal tas fra de andre timene, men hvordan det skal gjøres, er helt uklart. Mange skoler og lærere greier å kombinere fysisk aktivitet med matte eller norsk, men det er ikke gitt at alle greier det, eller at man kan greie det hver eneste dag uten at det går utover læring og undervisning i andre fag.

3. Forvirrende og forstyrrende detaljstyring

Den aller viktigste grunnen til at disse vedtakene er uheldige, er imidlertid at de forstyrrer, forvirrer og detaljstyrer en skole som nå oppnår svært gode resultater, og som virkelig ser ut til å være på rett vei.

På begynnelsen av 2000-tallet viste en lang rekke kilder til kunnskap om norsk skole at vi hadde problemer:

Det var for mange elever med svake faglige ferdigheter, og det var store forskjeller mellom elevene. Det ble satt inn mange tiltak for å gjøre noe med dette, hvorav det viktigste var reformen Kunnskapsløftet, som ble vedtatt i 2004 og innført i 2006.

Etter dette har tusenvis av lærere og skoleledere arbeidet intenst for å realisere målene i læreplanen om at flere elever skal greie å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene som skal til for å greie seg i videre utdanning, i arbeidslivet og i livet, samtidig som enda flere elever skal føle at de trives og er trygge på skolen. Men dette er en meget stor oppgave som tar tid.

Klar fremgang

Skolen er en enorm organisasjon, der det tar svært lang tid før man ser resultatene av det arbeidet som gjøres. Men nå kommer altså resultatene.

Komparative studier viser en klar fremgang i elevenes leseferdigheter, mens nasjonale prøver viser en fremgang i regning – uten at dette har gått på bekostning av elevenes trivsel eller følelse av tilhørighet til skolen.

Dette betyr ikke at skolen er problemfri, eller at det ikke er utfordringer eller et potensial for større forbedring. Men det er enormt mye bedre å være på rett vei enn å være på feil kurs.

Lærere, skoleledere og kommuner har utvist stor tålmodighet og vilje til langsiktig og grundig arbeid de siste 10–15 år. De gode resultatene gir grunnlag for økt tillit til skolen. De som nå mister tålmodigheten, er de partiene på Stortinget som vil detaljstyre skolehverdagen og bryte med Kunnskapsløftet og den tilliten skolene trenger.

Det som trengs nå, er ledere på alle nivåer i norsk skole, som opprettholder et høyt læringstrykk og et godt læringsmiljø, både for lærere og elever.

Her er det fortsatt et rom for forbedring. For selv om fremgangen nå er tydelig, kan læringstrykket og læringsmiljøet på mange skoler bli enda bedre.

De som arbeider i og for norsk skole, har all mulig grunn til å være stolte over det gode arbeidet som har vært gjort de senere år. Det er et arbeid som bør få fortsette uten at nasjonale politikere griper rett inn i organiseringen av skolehverdagen og den enkelte skole.

Artikkelen er publisert hos Aftenposten 11.12.17. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/nr-17-2015-laerertetthet-og-laeringsresultater

Publisert: 29. august 2022