
Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags

Tiltak mot lærermangel
Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?
Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning

Er det en fare for at mange lærere vil slutte?
Forskning viser at svært få lærere slutter i skolen. Og det er ikke først og fremst lønn som avgjør. Tiltak som hindrer utmattelse, bidrar til økt trivsel, mestring og tilhørighet er mer avgjørende for om man fortsetter i læreryrket.
SkolepolitikkØkonomi og velferdUtdanning og forskning

Staten var ikke lærernes arbeidsgiver
I Nordlys 5. oktober skriver Odd Løkkevik at lærerne hadde staten som arbeidsgiver frem til 2004. Det stemmer ikke. Lærernes arbeidsgiver var kommunene.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lærere bør forhandle med kommunen, ikke staten
Alle arbeidstakere bør forhandle med sin egen arbeidsgiver.
Skolepolitikk

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne
Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk

Det er 100.000 lærere i norsk skole. Hvor mange av dem er drømmelærere?
Det er fint å ha en drømmelærer. Men det er i grunnen enda bedre å gå på en drømmeskole, der det er et godt arbeids- og læringsmiljø for alle lærere og elever, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Seiglivet myte
Det som ble overført til kommunene i 2003, var derfor ikke arbeidsgiveransvaret, men forhandlingsansvaret.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Læreryrkets status kan ikke vedtas
"De borgerlige bør konsentrere seg om hvordan de kan gjøre læreryrket mer interessant - og sørge for at de lærerne vi faktisk har, blir best mulig i stand til å gjøre jobben sin," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nytt Civita-notat: Lærertetthet og læringsresultater
I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nr. 17 2015: Lærertetthet og læringsresultater
I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lærerne og kommunene
"Lærere i andre land forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i Norge," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Arbeidstid i skolen
"Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.
ArbeidslivSkolepolitikkUtdanning og forskning

Lærere og tidsbruk
"Lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen, i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes. "Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter."
ArbeidslivSkolepolitikkUtdanning og forskning

Lærernes arbeidstidsavtale
"Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt," skriver Mathilde Fasting i et svar på Utdanningsnytt.no.
ArbeidslivSkolepolitikkUtdanning og forskningArbeid og sysselsetting

Lærerløft og arbeidstid
"De borgerlige partiene har gått til valg på et lærerløft og kompetanseutvikling for lærere. Det er klart at gode lærere med god kompetanse er viktig for fremtidens elever og sannsynligvis det som er den avgjørende forskjellen mellom en skole som lykkes og en som ikke lykkes. Men det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem," skriver Mathilde Fasting hos NRK Ytring.
ArbeidslivSkolepolitikkUtdanning og forskning

Lærernes arbeidsdag
"Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg, i et svar til Utdanningsforbundets Hogne W. Helgesen.
ArbeidslivSkolepolitikkUtdanning og forskning

Turnus gir ressurssløsing
"I dag starter KS og lærerorganisasjonene forhandlinger om ny særarbeidstidsavtale. Det er her nøkkelen ligger til å få mer elevtid, mer tid til kompetanseheving og til lærersamarbeid. Det vil bli støy om lærernes arbeidstidsavtaler, kanskje mer enn det allerede er om endringer i arbeidsmiljøloven. Men betingelsene for hvordan arbeidstiden skal organiseres er avgjørende for hvordan mange områder i offentlig sektor fungerer," skriver Mathilde Fasting i DN.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
ArbeidslivOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting
Læreres ytringsfrihet
"Ingen mente at ikke Malkenes kunne gå i Dagsnytt 18 og kritisere eller diskutere inntakssystemet i den videregående skolen i Oslo. Spørsmålet var utelukkende om han i denne saken brukte en form som støtte an mot elevenes personvern eller Opplæringslovens bestemmelser om elevenes psykososiale arbeidsmiljø og skolens lovbestemte plikt til å undersøke saken", skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkYtringsfrihetUtdanning og forskning

Lærernes arbeidsgiver
"Det var ikke arbeidsgiveransvaret som ble overført fra staten til kommunene i 2004. Kommunene har alltid vært lærernes arbeidsgiver. Det som ble overført, var forhandlingsansvaret, dvs. at det i perioden før 2004 var staten som forhandlet lønns- og arbeidsvilkår med lærerorganisasjonene, mens det var kommunene som var arbeidsgiver," skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Skolerevolusjon i Danmark? Om en dypt bevart hemmelighet
"Det blir spennende å følge utviklingen i Danmark. Uansett er det bra at problemstillingen løftes frem i lyset, for lærernes arbeidstidsavtale - og konsekvensene av den - har stort sett vært en dypt bevart hemmelighet", skriver Kristin Clemet på egen blogg.
ArbeidslivSkolepolitikkUtdanning og forskning