Uten tilførsel av klaseammunisjon vil Ukraina vanskelig kunne fortsette frigjøringen av landet på en effektiv måte.

Krigsøkonomi er egentlig en form for planøkonomi, men det betyr ikke at i en krigsøkonomi er markedsbaserte og liberale demokratier svakere enn i autoritære stater. Snarere tvert imot.

Begrepet «krigsøkonomi» har blitt brukt for å beskrive den økonomiske tilstanden i Norge og Europa som følge av krigen i Ukraina. Men hva er egentlig en krigsøkonomi, og hvordan kan vi analysere en krig fra et økonomisk perspektiv?

Men denne julen ønsker vi ikke fred i Ukraina. Heller ikke våpenhvile. Det er den eneste måten Ukraina kan overleve på.

Hvis vi tar rettferdig krig-tradisjonen på alvor, er det åpenbart at vi ikke bare har en rett, men en plikt til å komme til unnsetning når et folk utsettes for angrep og overgrep, skriver Torkel Brekke.

Når sentrale personer i SV tar til orde for å stanse våpenhjelp til Ukraina er det velment, men det er både naivt og farlig.

Problemet med nedrustningsargumenter er at de fungerer dårlig i en verden hvor despoter ruster opp.

I Norge, eller egentlig i hele den vestlige offentligheten, har det festet seg en slags forestilling om at det meste kan repareres gjennom dialog, at det nesten ikke finnes den fiende som ikke kan humaniseres ved å vise oss frem fra vår beste side.

Årsaken til at Ukraina er under angrep fra Russland, er ikke at Putin frykter NATO, men at han frykter demokratiet. I så måte er skjebnen til Ukraina uløselig knyttet til demokratiets fremtid i Europa.

Nationaltheatret og Civita inviterte til digitalt frokostmøte inspirert av forestillingen "Den kaukasiske krittringen". Se video fra møtet her!

Se video fra debattmøte med Johan H. Andresen, Cecilie Hellestveit og Espen Barth Eide.

"Vold som forlystelse er, deprimerende nok, et ikke ubetydelig innslag i krig, massedrap og folkemord. Det ligger i krigens natur at den tiltrekker seg personer som liker å drepe," skriver Bård Larsen.

For oss som lever beskyttede liv, fremstår total ødeleggelse som noe litterært og episk i all dets vanvidd. Bård Larsen i VG.

"Daesh er forbrytere, ikke en legitim motpart i en krig. Den moralske fordømmelsen av terrorisme må starte der." Torkel Brekke i Aftenposten:

"NSF bør være ærlige og erkjenne sin posisjon, som i praksis betyr at av to onder, militær bistand eller ikke (og her er fred intet alternativ) velger de å la kurderne kjempe på egenhånd. Med NSFs oppskrift vil Kobane falle og Kurdistan lide," skriver Bård Larsen i VG.

"Det er fint nok å demonstrere mot IS, men å stoppe IS er altså en helt annen og langt mer ubehagelig affære, som fordrer en vanskeligere moralsk avveining enn selvfølgelige postulater om IS' grusomhet. En får inntrykk av en manifestasjon som gjør det enklere for de som er til stede kunne leve med slakteriet slik det utvikler seg," skriver Bård Larsen i VG.

"Det er vanskelig å forestille seg at ikke Nato på et eller annet tidspunkt går til bakkekrig mot IS. Like vanskelig som å forestille seg at IS skal implodere i nær fremtid. I mellomtiden vil de kunne gjøre stor skade og føre til menneskelig lidelse i regionen som ikke har sitt sidestykke på denne siden av andre verdenskrig," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Naturligvis må Israel utvise moderasjon i sine militære svar på rakettangrepene fra Gaza, men det er en enorm moralsk forskjell mellom Hamas’ bevisste forsøk på å ramme sivile og Israels forsøk på å unngå sivile," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Hvis det er slik at Regjeringen i en gitt situasjon faktisk kan støtte militær maktbruk uten et FN-mandat, bør Eide og Stoltenberg innrømme det. Mantraet om det ufeilbarlige ”FN-sporet” har fordummet norsk utenrikspolitisk debatt lenge nok," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.

"Storbritannias utenriksminister William Hague mener det er mulig å intervenere mot bruk av kjemiske våpen i Syria uten autorisasjon fra sikkerhetsrådet. Hague har rett. Vi er moralsk forpliktet til å bidra til å forhindre ytterligere grusomheter," skriver Bård Larsen hos Minerva.

Krig virker til å være overalt: i Afghanistan og Irak, i Somalia, Kongo, Sudan. Meningsmålinger viser at vi tror det blir en stadig farligere verden. Men kanskje er vi snarere på vei mot en verden stort sett uten krig, skriver Foreign Policy.