Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Bård Ludvig Thorheim

Grunnlovens ideer er rikere og mer dagsaktuelle enn vi tror

Det er i de idealene som vårt styresett ble grunnlagt på, at styrken i vår samfunnsform ligger. Det kan vi reflektere over på denne usedvanlige grunnlovsdagen i 2020.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Bård Ludvig Thorheim

Demokratiet vårt må kunne møte enhver trussel

"Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp."
Demokrati og rettigheterRettsstat
Wikimedia Commons Eidsvollbygningen 1814

Grunnlov

En grunnlov utgjør, sammen med konstitusjonell sedvanerett, et lands øverste rettskilde og inneholder forfatningsrettslige bestemmelser om statsformen, forholdet mellom de øverste statsorganene og borgernes grunnleggende rettigheter.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Stortinget burde sagt nei

"Tirsdag vedtok Stortinget å grunnlovsfeste flere økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det var et steg i feil retning", skriver Eirik Løkke på Aftenposten.no.
Demokrati og rettigheter
Torstein Ulserød

Moderne menneskerettigheter?

"Stortinget skal i dag vedta en omfattende oppdatering av menneskerettsvernet i Grunnloven. Dessverre ligger det an til at prosessen ender med at Grunnloven vil bidra til en ytterligere relativisering av menneskerettsbegrepet," skriver Torstein Ulserød hos Minerva.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Morten Kinander

Grunnlovsfesting av sosiale rettigheter – en dårlig idé

"Forslaget om å inkorporere økonomiske og sosiale rettigheter i Grunnloven er ren symbolpolitikk, og fører i beste fall til at velferdspolitikken blir avgjort i Høyesterett. I verste fall fyller det Grunnloven med innholdsløse fanebestemmelser som bidrar til å redusere dens politiske og rettslige betydning. Grunnlovens relevans er svak nok som det er i Norge," skriver Morten Kinander.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Morten Kinander

Monsterregulering

"Prisen for reguleringen har vært høy. EUs finansregelverk har nå blitt så komplekst og omfattende at ingen - verken lovgivere, byråkrater, eksperter, rådgivere eller bransje - lenger har oversikten. Vi vet heller ikke helt vet konsekvensene av alt dette blir, eller hvor gjennomtenkt det hele er," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv. "
Økonomi

Grunnlovsdilemmaer

I jubileumsåret innfører vi nye rettigheter i Grunnloven. Ordet «menneskerettigheter» gir et inntrykk av noe universelt og evig godt. Men er det så enkelt? Se video fra frokostmøtet her!
Demokrati og rettigheter
Bård LarsenTorstein Ulserød

1814: Et moralintimt fellesskap?

"I et land der den viktigste debatten om Grunnloven dreier seg om språket den er skrevet i, og om den kanskje også bør være på nynorsk, er det ikke så rart at vi sliter med å finne en passende form når vi skal markere konstitusjonens betydning for samfunnet vårt. Men det bør være mulig å presentere 1814-jubileet på en mer gjennomtenkt måte enn det Stortinget og NRK viste oss i åpningsshowet. Hvis ikke det er mulig, står vi i fare for å overspise oss på godhetsnarrativets marshmellows før handlingen har kommet ordentlig i gang," skriver Bård Larsen og Torstein Ulserød.
Demokrati og rettigheter
Morten Kinander

Grunnloven og menneskerettighetene

"Den 19. desember 2011 leverte det såkalte Menneskerettighetsutvalget en rapport om hvilke menneskerettigheter som bør grunnlovfestes. Forslaget er for vidtfavnende, og har vært gjenstand for altfor lite debatt til at det bør stemmes gjennom", skriver Morten Kinander i Adresseavisen.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven

Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv

De utviklingstrekkene man ser innenfor forvaltningens stadig større myndighet til å foreta inngrep overfor næringslivet og dets aktører, er bekymringsverdige. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.
Demokrati og rettigheterRettsstatNæringsliv