
Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags

Rødts farlige og uansvarlige isolasjonisme
Ved å sende en fregatt til Stillehavet, viser vi at vi står skulder ved skulder med andre demokratier i kampen for en tryggere verden.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Hvordan håndterer EU forsvar og sikkerhet?
Hva består EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk av? Hvilke avtaler har Norge, og er de tilstrekkelige for å ivareta norske interesser?
Forsvar og sikkerhetEU og EØS

Franske atomvåpen og EU
BREV nr. 37
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.

Sverre Diesen: Trump er farligere enn Putin
Har Vesten vilje til å støtte Ukraina til seier? Er et Russland uten Putin farligere enn et Russland med? Hvor stor betydning har Sverige og Finlands inntreden i NATO for forsvar og sikkerhet i Norden?
UtenrikspolitikkForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Atombomben som fredsmiddel
Det prates nå høyt om at Europa trenger en selvstendig atomavskrekking mot Russland. Selv om det finnes mange innvendinger mot dette, er atomavskrekking noe NATO må vurdere å styrke.
Forsvar og sikkerhet

Om krig og fred og sånt
Eirik Løkke svarer.
Forsvar og sikkerhet

Vi gir Putin rett
Om demokratier skal overleve, må de væpnes. Ukrainas frihet og vår sikkerhet avhenger av det.
ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
BREV nr. 3
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.

Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?
Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer.
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomi og velferdForsvar og sikkerhet

Den farlige krigsmotstanden
Når sentrale personer i SV tar til orde for å stanse våpenhjelp til Ukraina er det velment, men det er både naivt og farlig.
Totalitære og autoritære regimerForsvar og sikkerhet

Norsk sokkel (og forsvar) etter den russiske invasjonen av Ukraina
Norsk sokkel vil være avgjørende for å gjøre Europa energiuavhengig av Russland. Både petroleums- og forsvarspolitikken har nå fått en ny geopolitisk komponent.
Økonomisk politikkForsvar og sikkerhet

NATO in the Arctic: Three Suggestions on NATO and Security in the Arctic
As the past few days have shown, whether Russia is a threat to the liberal international order is no longer a question. This note presents the case that NATO now have the chance take a decisive stance against Russian attempts at coercive diplomacy and outright military threat. NATO could enhance their Arctic security by many degrees by establishing a credible presence and deterrence in the Arctic.
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Vil regjeringens langtidsplan styrke Forsvaret?
Vil regjeringens langtidsplan styrke Forsvaret? Hør podcast med forsker ved FFI og tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

20 år i Afghanistan: Hva har vi oppnådd?
Se video fra vår første Civitakveld kun på stream uten publikum med Kai Eide og Sverre Diesen i samtale med Eirik Løkke.
TerrorismeInternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
Europa burde hørt på Robert Gates
Den amerikanske presidenten har rett. Europa må bruke mer penger på forsvar.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Forsvarspolitikk
Hovedoppgaven, den som ifølge dokumentene også skal være dimensjonerende for forsvaret, er å opprettholde kapasitet og nødvendig beredskap for å møte alvorlige sikkerhetspolitiske kriser eller militære trusler og angrep på landet.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Forsvarspolitikken må være langsiktig
"Det største problemet for det norske forsvaret er ikke Putin", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Norsk forsvarsevne – en varslet avvikling
"Den politiske uviljen mot å erkjenne konsekvensene av en endret prioritering fører med andre ord til feil- og overinvesteringer som representerer massiv sløsing med samfunnets ressurser," skriver Sverre Diesen og Paul Narum på Aftenposten.no, basert på et Civita-notat.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Civita-notat: Norsk forsvarsevne – en varslet avvikling
I dette Civita-notatet beskriver forfatterne hvordan en nasjonal forsvarsevne vil være borte i løpet av 10-15 år, dersom den økonomiske utviklingen i Forsvaret fortsetter som i dag. Vi bruker stadig mer penger og oppnår samtidig mindre og mindre forsvarsevne.
Forsvar og sikkerhet

Nr. 10 2015: Norsk forsvarsevne: En varslet avvikling
Vi bruker stadig mer penger og oppnår samtidig mindre og mindre forsvarsevne. I dette Civita-notatet skisserer forfatterne konsekvensene av denne politikken, hvordan utviklingen påvirker vårt nasjonale handlingsrom og hvordan fremtidens forsvar mest sannsynlig vil innebære et tettere flernasjonalt samarbeid med andre stater.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Er Norges forsvar forberedt?
Civita inviterer til frokostmøte onsdag 4. mars kl. 8.00 - 9.30. Konflikten i Ukraina har gjort sikkerhetssituasjonen i Europa mer ustabil. Begrep som «hybrid krigføring» og «ny kald krig» er på moten. Hva er konsekvensene for det norske forsvaret, og hvor godt rustet er vi til å møte en verden i rask sikkerhetspolitisk og teknologisk endring?
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Forsvaret: Utredning først – politikk etterpå
"Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Ramme alvor i forsvarspolitikken
"Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har offentliggjort et utredningsoppdrag til forsvarssjef admiral Håkon Bruun-Hanssen. Han skal gi tilrådning om en ny langtidsplan for Forsvaret. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men bare vent. Søreides oppdrag skiller seg klart fra tilsvarende oppdrag fra forgjengerne," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Et svekket NATO
"Jens Stoltenberg har på vegne av NATO-landene en svært viktig oppgave i å gjenoppbygge alliansens troverdighet. En god start er å kommunisere tydelig til den europeiske opinionen at kontinentet er verdt å forsvare. En slik selverkjennelse vil antageligvis være langt viktigere enn en stor økning i landenes forsvarsutgifter, selv om sistnevnte definitivt ikke skader," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
ForsvarspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhet

Nye toner i forsvarspolitikken
"Forsvaret er ikke en organisasjon i forfall som trenger politisk nødhjelp. Tvert imot, det er en gjennomgripende endringsdyktig, modernisert og sterk organisasjon, som i det daglige håndterer sine oppgaver på en utmerket måte. Dette er et godt utgangspunkt for å gå løs på de alvorlige utfordringene som knytter seg til forsvarssjefens tredje oppgavegruppe, krigsberedskapen," skriver Nils Holme hos Minerva.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Åpenhet om Forsvaret
"Forsvarets svakheter ble våre best bevarte hemmeligheter, av militær nødvendighet. Men med hemmeligholdet utviklet det seg også en kultur for fortrengning av problemer. Det gjaldt i Forsvarsdepartementet, og også innenfor Forsvaret selv. Gjennom førti år ble denne kulturen så rotfast at vi ennå, mer enn tyve år etter den kalde krigens slutt, sliter med senskadene," skriver Nils Holme hos NRK Ytring.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Hjemmearbeid for generalsekretæren
"Vi må gratulere Jens Stoltenberg – og oss selv – med hans utnevnelse til NATOs generalsekretær. Det bør bidra til å skjerpe interessen for Forsvarets operative kapasitet," skriver Nils Holme i et blogginnlegg. "Med status som mønsterland i forsvarsplanlegging skylder vi også NATOs generalsekretær et realistisk bilde av vår reelle kapasitet for militær innsats. Slik forståelse har han ikke fått som statsminister."
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

"Plutselig var ikke Forsvaret så bunnsolid og så effektivt likevel"
"Forsvarets nye politiske og militære ledelse gir et ganske annet bilde av kvaliteten enn forgjengerne," skriver Aftenposten i dag. I fjor sommer startet Civitas Nils Holme en debatt i avisen, ved å hevde at Forsvarets kapasitet til å forsvare landet var lavere enn det ble gitt inntrykk av. Les Aftenpostens artikkel og Holmes rapport her.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Nr.22 2013: Profesjonalisering av Forsvaret
I dette notatet argumenterer tidligere forsvarssjef Sverre Diesen for en profesjonalisering av Forsvaret. Dette vil gi en kvalitativ nivåheving og en holdningsendring. Det betyr likevel ikke at verneplikten bør avskaffes, men at vi fundamentalt må revidere måten vi praktiserer den på.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Forsvarets kapasitet
"Offentlig tilgjengelige dokumenter viser at Forsvarets krigsberedskap er meget begrenset. Dette er alvorlig sett på bakgrunn av at omstillingen var begrunnet med at tenkbare militære trusler eller anslag kunne komme så raskt at det ikke ville være tid for styrkeoppbygging," skriver Nils Holme i Aftenposten.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Ny rapport: Forsvarspolitikken ved et veiskille
Forsvarsplanleggingen har store mangler. Forsvarets evne til innsats er lavere enn det styrken og bevilgningene skulle tilsi.
I denne rapporten, skrevet av tidligere adm. dir. ved Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme, gis en kortfattet oversikt over forsvarspolitikkens svakheter og resultater.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet

Forsvarspolitikken ved et veiskille
Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.
ReformerForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet