Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Eirik Løkke

Hva kan vi lære av 22. juli?

I denne episoden av Liberal halvtime fra 2021 forteller Astrid Willa Eide Hoem om opplevelsen, debatten og savnet etter et tydeligere oppgjør med ideologien bak terrorangrepet mot Utøya.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

22. juli og det kollektive minnet

Å etablere en minnekultur rundt 22. juli handler ikke om hva som er rettferdig eller moralsk riktig, men om hva som er mulig.
TerrorismePolitikk og samfunn

Trenger vi en felles forståelse av 22. juli?

Hvis vi forstår 22. juli på grunnleggende forskjellige måter, er det en trussel mot nasjonalt samhold og en konstruktiv politisk debatt mellom venstre- og høyresiden? Se video fra møtet her!
TerrorismeNorsk politikkPolitikk og samfunn
Eirik Løkke

Glitrende om 22. juli

Å gjenskape 22. juli-atmosfæren på tv er ikke lett. Serieskaperne Pål Sletaune og Sara Johnsen leverer et imponerende håndverk, skriver Eirik Løkke i Minerva.
TerrorismePolitikk og samfunnKultur
Anne Siri Koksrud Bekkelund

Såret som ikke får gro

Det planlagte minnesmerket etter Utøya-massakren er vakkert. Grusomt vakkert. Det bør ikke realiseres. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Minerva.
TerrorismePolitikk og samfunn
Torkel Brekke

22. juli-senteret: Få opp farten, og tenk stort!

"Et 22. juli-senter må kunne orientere seg bredt, slik mange allerede har påpekt. Det er synd hvis Kunnskapsdepartementet setter for snevre mål og rammer for senteret," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
TerrorismeForskning
Bård Larsen

Den vanskelige ideologien

"Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.
IdeerInnvandringNazisme og fascisme
Torstein Ulserød

Hvilken debatt ønsker Arbeiderpartiet egentlig?

"Det etterlyses at noen tar et oppgjør med rasismen og høyreekstremismen, men man lar det henge i luften hvem disse noen er, eller hva rasismen dreier seg om. Stadige utspill som bare handler om at det er viktig å ta debatten, bringer oss ikke videre. Hvis Lippestad og Johansen mener denne debatten er viktig, bør de begynne med å forklare hva de vil snakke om," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.
TerrorismeDemokrati og rettigheterPopulismeForsvar og sikkerhet
Kristian Tonning Riise

Nr.18 2013: Et skolevalg i endring?

Er skolevalget bare politikershow og standup, eller kan det faktisk fortelle noe om de politiske tendensene i samfunnet? Reflekterer forholdet mellom blokkene i skolevalget om velgerne ellers lener seg mot høyre eller venstre? Og hvordan blir skolevalget etter 22. juli? I dette Civita-notatet ser vi på forholdet mellom skolevalget og de ordinære valgene. Last ned notatet her!
Norsk politikkPolitikk og samfunnUtdanning og forskning
Morten Kinander

Stanghelle, Lippestad og Breivik

"Den overordnete bekymringen rundt denne boken, er ikke at en enkelt advokat har forbrutt seg mot advokatetikken og muligens straffeloven. Bekymringen har sitt utgangspunkt i at Lippestad har åpnet en ny sjanger for advokater; klientskildringen," skriver Morten Kinander på Aftenposten.no.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Morten Kinander

Et brudd på taushetsplikten

"En advokat har en ufravikelig taushetsplikt, både ifølge Reglene for god advokatskikk og ifølge straffeloven. Det hadde vært interessant å vite hvorfor Lippestad ser ut til å mene seg fritatt fra disse reglene", skriver Morten Kinander i Aftenposten.
Demokrati og rettigheterRettsstat

Etter applausen

I tiden etter domsavsigelsen mot Anders Behring Breivik har det vært øredøvende stille om dommen, til tross for at vi har å gjøre med en av etterkrigstidens aller viktigste dommer, skriver filosof og jurist Morten Kinander i Aftenposten.
Demokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr.18 2012: Dommen mot Anders Behring Breivik – Etter applausen

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side. Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat

Godt lederskap i forvaltningen

"Det viktigste skillet mellom det som gikk bra, og det som gikk dårlig 22.juli fjor, er, ifølge 22. julikommisjonen, knyttet til holdninger, kultur og lederskap, særlig i departementene og i politiet. Skal man gjøre noe med det, som alle ser ut til å ville, er det dermed særlig avgjørende hva slags holdninger, kultur og lederskap lederne nå demonstrerer," skriver Kristin Clemet.
Ideer

Politi uten tillit

"Konklusjonene (til 22. juli-kommisjonen) samsvarer med det inntrykk som ganske mange av oss over lengre tid har sittet med, nemlig at politiet sviktet fundamentalt både taktisk og operativt. Det finnes ikke nok milliarder i verden til å kompensere for manglende kultur og holdninger. Norsk politi har i så måte en alvorlig utfordring foran seg. Det første de burde gjøre er å vise at de faktisk skjønner alvoret," skriver rådgiver Eirik Løkke hos Minerva.
Demokrati og rettigheter

22. juli-kommisjonen

Kristin Clemet blogger om 22. juli-kommisjonen og lederansvar: "Etter min mening må det av og til settes en standard. Det må settes en standard for hva som kan skje under en regjerings ledelse uten at det får konsekvenser. Selv for en flertallsregjering skulle man tro det var en grense for hva den kan tåle å gjøre av feil uten at den selv eller noen av dens statsråder velger å tre tilbake."
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

22. juli: Galskap eller politikk?

"Breivik kunne muligens, under andre omstendigheter, ha rettet sitt sykelige hat mot samfunnet mot en annen fiende. Men det gjør ikke problemene knyttet til islamhat eller høyreekstremisme mindre eller mindre alvorlige. Alle former for ekstremisme, alt hat mot demokrati og medmennesker, all forkjærlighet for totalitære ideologier, må bekjempes," skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet

Utilregnelig om utilregnelighet

""To av Minervas mest bramfrie skribenter, Jan Arild Snoen og Nils August Andresen, har uttalt seg om at sakkyndige psykiatere har kommet til at ABB er psykotisk, og er for en gangs skyld rørende enige med folket: Det kan ikke være riktig at så fæle folk skal slippe straff." Men for å oppnå ønsket sitt, "setter de grunnleggende prinsipper i strafferetten ut av spill, i hvert fall for en liten stund," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, hos Minerva.
Ideer

Terroren kan endre selvbildet

"Jeg ser for meg at det norske selvbildet vil forandres, og at dét igjen vil påvirke vårt forhold til omverdenen. Det har, i hvert fall etter min mening, vært en tendens til selvgodhet og isolasjonisme i norsk samfunnsdebatt," skriver Kristin Clemet i Svenska Dagbladet.
Demokrati og rettigheter

Det tankeløse manifest

"Det er ingen hjemme i denne teksten, bare en lang rekke poseringer, innfall og utfall," skriver filosof Lars Fr. H. Svendsen om Breiviks manifest. "Med tanke på at Breivik oppfatter seg selv som en frihetskjemper, er det slående hvordan friheten betraktes som en selvoppløsende størrelse."
Ideer

Norge og multikulturalismen

"The political attitude towards minorities here has been integrationist and inclusive. So we need to look beyond Norway. As Muslims must analyse why some Muslim extremists misuse Islam to commit terrorism, anti-Muslim and right-wing thinkers carefully have to examine whether their ideologies, conspiracy theories and demonization of Muslims have the potential of radicalizing individuals," skriver Mohammad Usman Rana.
IntegreringInnvandringInnvandring og integrering

Demokratiet og den politiske debatten

Vi er opptatt av at statsminister Stoltenberg må få rett i sine ønsker om at ugjerningene skal føre til mer åpenhet og mer demokrati. I respekt for de som er savnet eller døde må debatten fortsette. Her har vi samlet noe av det vi har lest de siste dagene, og som har fått oss til å tenke om hvordan demokratiet og den politiske debatten nå skal gjenopprettes og videreutvikles.
IdeerDemokrati
Kristin Clemet

AUF har helt rett: Ord betyr noe.

Ord betyr noe, både når Siv Jensen og Sylvi Listhaug bruker dem og når DN og Støre bruker dem. Det er ikke sikkert at debatten blir bedre nå.
Norsk politikkPolitikk og samfunn

Heksejakt

"Vi som er positive til det flerkulturelle samfunn, må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer og virkelige problemer og ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Heksejakt på andres eller egne ytringer?

"Fremfor å stemple disse (innvandringskritiske) synspunktene som intolerante, "avskyelige" eller illegitime på annen måte, bør de møtes med andre argumenter og andre syn. Samtidig bør vi argumentere positivt for det som taler for innvandring," skriver Kristin Clemet på sin blogg.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Mer demokrati, mer toleranse

"Jeg tror ikke innstramninger i ytringsfriheten er veien å gå," skriver Kristin Clemet. "Derimot bør denne saken, og kanskje spesielt det som har skjedd etter terrorhandlingene, lære oss at vi kanskje bør gjøre noe med ytringskulturen i landet vårt. Det er ikke et juridisk spørsmål, men et spørsmål om hvilken atmosfære og dannelse vi vil la prege den offentlige samtale og den politiske debatt for at alle skal føle seg inkludert i demokratiet."
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet