Vil virkelig SV stryke Vladimir Putin og oligarkenes Russland medhårs?

Vår fremstilling av løsninger som er typiske for høyre- og venstresiden, er altså ikke grepet helt ut av luften.

SV vil erstatte EØS med en handelsavtale. Men handelsavtaler er utdatert av virkeligheten. Jan Erik Grindheim i Dagbladet.

"Men om det i det hele tatt skal gi mening at vi faktisk har fløypartier, altså partier som står utenfor det vi med rimelig sikkerhet kan plassere i det politiske sentrum, så er SV et slikt parti." Bård Larsen i Minerva.

Hvordan kan Norge bidra til å styrke fordelene og redusere ulempene ved migrasjon fra fattige land?

"Det er riktig at økonomisk ulikhet kan skape konsentrasjon av makt," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til," skriver Lars Kolbeinstveit.

Når partiet nå vil hente inspirasjon fra Montessori-skolen, bør de også innse at en og samme oppskrift på læring ikke passer for alle. Anne Siri Koksrud Bekkelund i nettavisen Minerva.

Populisme er i vinden, både i USA og Europa. Men er det forskjell på venstrepopulisme og høyrepopulisme? Hvordan skal vi forstå Trump, Brexit og de illiberale kreftene i Europa? Og hvorfor er så mange sinte? Se video fra frokostmøtet her!

"Norske politikere er flinke til å velge fakta og argumenter som gjør at de snakker sant, samtidig som de kan etterlate helt forskjellig inntrykk av samme fenomen," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

Forleden omtalte jeg Senterpartiet som vårt mest nasjonalistiske og nasjonalkonservative parti. Det har fått enkelte, blant annet Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, til å reagere, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

"Jeg tror diskusjonen om hvordan man kan forebygge store og uheldige økonomiske forskjeller, ville blitt bedre dersom den ikke bygget på så mange innbilte og påståtte uenigheter som Reegård fra LO og Kaski fra SV bærer til torgs." Kristin Clemet i Vårt Land.

"Det virker som SV fortsatt ser på utviklingen bare som et resultat av en kamp mellom arbeid og kapital. Men grunnen til at vi har lyktes i Norge er ikke bare samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, men også bred oppslutning om markedsøkonomien." Kristin Clemet i Vårt Land.

"SV ser flyktningkrisen som en mulighet til å stramme inn en type innvandring partiet ikke er særlig begeistret for – arbeidsinnvandringen." Torstein Ulserød i Agenda Magasin:

"SVs støtte til Hugo Chavez og andre revolusjonære ledere peker mot deres hjemlige ideologi. Ifølge deres eget program ønsker partiet å avskaffe kapitalismen og innføre sosialisme. Men hva slags sosialisme?" Bård Larsen i VG:

"Med all denne mangelen på drøfting og nyanser plasserer Lysbakken SV på mange måter der det skal være: ute – på venstrefløyen," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Audun Lysbakkens bok "Frihet sammen: En ny sosialisme for en ny tid".

"I det hele tatt må Ebbing bestemme seg: Er Civita tilhengere av juntafascisme (Pinochet) eller nattvekterstat (den minimale stat)? Det er jo to ytterpunkter dette, hvor det ene nødvendigvis utelukker det andre. Civita mener ingen av delene. Når det gjelder å hefte autoritære statsdannelser på andre, bør Ebbing feie for egen dør," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Har SV mer å svare for enn andre partier, spør Benjamin E. Larsen i Klassekampen. Til det spørsmålet finnes knapt noen fasit, men spørsmålet gjør på ingen måte SV-historien mindre interessant. For historikere er det uansett av interesse at også SV-ere skriver kritisk om egen fortid, for å komplimentere et sammensatt kaldkrigsbilde," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Nestleder i SV, Bård Vegar Solhjell, tar et prisverdig oppgjør med deler av eget parti. Han er særlig kritisk til landsstyrets erklæring om Ukraina, som ikke fordømte Russlands forehavender, men snarere la skylden på Nato. Solhjells gjennomgang av SVs historie, og særlig partiets utenrikspolitiske strategi «den tredje vei», er ikke like imponerende," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Det pågår kniving om veien videre: Skal de være et bredt, radikalt (og i realiteten) sosialdemokratisk parti, eller et grønnere, mer liberalt parti? Med bunnoteringer på meningsmålinger og troverdighetsmålinger, består SV i dag av en retro-sosialistisk grasrot på den ene siden og pragmatiske urbanister på leit etter ideologisk fornyelse på den andre," skriver Bård Larsen i VG.

"En av de største unnlatelsessynder som ble begått i deler av den vestlige offentlighet under den kalde krigen, var å underkommunisere de ideologiske føringene som lå til grunn for det sovjetiske imperiets universelle ambisjoner. Her ser altså gamle synder ut til å bli gjenoppvekket," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Det hadde vært interessant om Ørnhøi kunne spa opp reisebrev, kronikker eller kommentarer fra sentralt hold i Høyre, som forteller om paradisiske tilstander i Sør-Afrika. Eller partiledere som jubler og håndhilser og forteller om overflod og mirakler i Pinochets Chile. Og hadde Høyre offisielle delegater fra slike land på sine landsmøter, slik SV hadde rumenske, sovjetiske og østtyske representanter på sine?" Bård Larsen skriver i DN.

"Det er lett å trå feil, når det er andre forhold enn det liberale demokratiet som tiltrekker den politisk søkende. Det er ingen som hevder av SF/SV var et kommunistisk parti. Partiets store problem var at man valgte feil fot å stå på. Det er på høy tid at SV som parti tar en omfattende intern debatt om bevegelsens fortid," skriver Bård Larsen på Nye Meninger.

"Theo Koritzinsky bidrar til debatt om SVs fortid med en fullstendig renvasking av partiet. I den grad SV hadde kontakter med uheldige regimer, skyldtes dette ene og alene idealisme og demokratiseringsvilje. Dette er underlig, for representerte ikke både Koritzinksy og Erik Solheim i sin tid den delen av SV som nettopp ville bryte kontakten med sosialistiske regimer?," skriver Bård Larsen.

"At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant.

I dette notatet argumenterer Bård Larsen for at SV tilhørte venstreekstremismens sympatiserende omland. Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte misnøye med. Dermed har partiet SV et ansvar både for å ha økt aksepten for slike regimer og for å kneble kritikken mot dem.

"I et historisk perspektiv er det venstresidens vandring mot høyre som er mest interessant - ikke at Høyre er tilhenger av velferdsstaten", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte så sterk misnøye med. Dermed har partiet SV et moralsk ansvar", skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Det har oppstått en debatt i mediene om hvorvidt det er riktig av Audun Lysbakken å ta pappapermisjon mens han er leder i SV og partiet har store problemer. Etter min mening omhandler denne debatten så ulike forhold at man må presisere," skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg: "Det som, etter min mening, er problematisk, er at så mange statsråder etter hvert tar ut lange permisjoner."

"Dersom SV ønsker å bli oppfattet som et parti for individets frihet, må det reflekteres i deres politiske valg. Alt for ofte aksepterer SV å begrense borgernes frihet for å forbedre statistikk og strukturer," skriver Eirik Vatnøy i Minerva om Bård Vegar Solhjells bok "Solidaritet på ny".