Det er i de idealene som vårt styresett ble grunnlagt på, at styrken i vår samfunnsform ligger. Det kan vi reflektere over på denne usedvanlige grunnlovsdagen i 2020.

"Det er utilstrekkelig om regjeringen kun kan handle raskt på områder hvor smittevernloven gir hjemmel, og ikke på andre områder hvor samfunnet bokstavelig talt stopper opp."

"Tirsdag vedtok Stortinget å grunnlovsfeste flere økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det var et steg i feil retning", skriver Eirik Løkke på Aftenposten.no.

"Stortinget skal i dag vedta en omfattende oppdatering av menneskerettsvernet i Grunnloven. Dessverre ligger det an til at prosessen ender med at Grunnloven vil bidra til en ytterligere relativisering av menneskerettsbegrepet," skriver Torstein Ulserød hos Minerva.

"Forslaget om å inkorporere økonomiske og sosiale rettigheter i Grunnloven er ren symbolpolitikk, og fører i beste fall til at velferdspolitikken blir avgjort i Høyesterett. I verste fall fyller det Grunnloven med innholdsløse fanebestemmelser som bidrar til å redusere dens politiske og rettslige betydning. Grunnlovens relevans er svak nok som det er i Norge," skriver Morten Kinander.

"Prisen for reguleringen har vært høy. EUs finansregelverk har nå blitt så komplekst og omfattende at ingen - verken lovgivere, byråkrater, eksperter, rådgivere eller bransje - lenger har oversikten. Vi vet heller ikke helt vet konsekvensene av alt dette blir, eller hvor gjennomtenkt det hele er," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv. "

I jubileumsåret innfører vi nye rettigheter i Grunnloven. Ordet «menneskerettigheter» gir et inntrykk av noe universelt og evig godt. Men er det så enkelt? Se video fra frokostmøtet her!

"I et land der den viktigste debatten om Grunnloven dreier seg om språket den er skrevet i, og om den kanskje også bør være på nynorsk, er det ikke så rart at vi sliter med å finne en passende form når vi skal markere konstitusjonens betydning for samfunnet vårt. Men det bør være mulig å presentere 1814-jubileet på en mer gjennomtenkt måte enn det Stortinget og NRK viste oss i åpningsshowet. Hvis ikke det er mulig, står vi i fare for å overspise oss på godhetsnarrativets marshmellows før handlingen har kommet ordentlig i gang," skriver Bård Larsen og Torstein Ulserød.

11. juni for 100 år siden fikk kvinner stemmerett i Norge, dvs. ett år før 100-årsjubileumet for Grunnloven i 1914. "Vi kan være stolte av å være borgerlige, samfunnsengasjerte kvinner anno 2013. Stemmerett er valgfrihet par excellence. Vi ønsker flere kvinner velkommen i samfunnsdebatten, ved stemmeurnene og i politikken", skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting.

"Den 19. desember 2011 leverte det såkalte Menneskerettighetsutvalget en rapport om hvilke menneskerettigheter som bør grunnlovfestes. Forslaget er for vidtfavnende, og har vært gjenstand for altfor lite debatt til at det bør stemmes gjennom", skriver Morten Kinander i Adresseavisen.