Når det legges begrensninger på arbeidsgivernes styringsrett i helsevesenet, blir det mer krevende å etablere flere heltidsstillinger.

Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.

Kristin Clemet svarer Trygve Svensson.

Det er forståelig at medier er opptatt av «Høyres rike onkler». Men det er merkelig at de ikke også setter et mer kritisk søkelys på relasjonen mellom Ap og LO.

En LO-leder som opptrer som partipolitisk aktivist skaper en ubalanse i forholdet mellom partene i arbeidslivet. Kan NHO leve med den ubalansen?

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.

"Norske fagforeninger har blant annet brukt makten til å kjempe for frontfagsmodellen og solidaritetsalternativet. Linjen har vært moderat og markedsrettet. Det gir grunnlag for eksport, likhet, tryggere arbeidsplasser og et bærekraftig næringsliv, som igjen gir fellesskapet skatteinntekter til å finansiere velferdsordninger."

Det er merkelig at ikke de som er fagorganiserte i kommersielle og ideelle foretak reagerer sterkere på de uttalelsene om velferdsprofitører som Rødt og SV kommer med, skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.

Mer organisering for pengene. Det kunne vært en god borgerlig og sosial tilnærming i debatten om organisasjonsgrad.

«Det synes ikke lenger å være attraktivt nok å være med i en kollektiv bevegelse bare for å støtte en bedring av arbeidsforholdene generelt», skriver Steinar Juel

"Skal vi tro LO-lederen, er norsk venstresides kamp mot midlertidige ansettelser, reservasjonsrett og friskoler en naturlig forlengelse av Mandelas kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika," skriver Torstein Ulserød hos NRK Ytring.

Hva er det som er forbudt i dag, som bør bli lovlig, spør Dagens Næringsliv. Kristin Clemet svarer "Det bør bl.a. bli tillatt for arbeidstakere og arbeidsgivere selv å avtale hvor mye arbeidstakerne skal jobbe – uten at det skal kreves godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til å blande inn en overdommer, hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige."

"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.

"De tette båndene mellom den rødgrønne regjeringen og LO kan svekke legitimiteten til den norske modellen fordi store grupper opplever at deres innflytelse er svekket. Derimot vil legitimiteten til modellen bli styrket om man utnytter hele potensialet til fagbevegelsen, men da må organisasjoner som Unio og YS få mer reell innflytelse enn hva som synes å være tilfellet i dag," skriver prosjektmedarbeider Eivind O. Haanes i Klassekampen.

Det er liten tvil om at fagbevegelsen er en maktfaktor i det norske samfunnet. Dette viser betydningen av at fagbevegelsen belyses fra flere hold, og at man får frem nyansene i fagbevegelsen – både organisasjonene i mellom og innenfor organisasjonene. I dette notatet har vi valgt å fokusere på den delen av fagbevegelsen som er utenfor LO, for å kaste lys over problemstillingene knyttet til det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.

"Både arbeidsgivere og arbeidstakere ser ut til å ønske seg mindre deltid, flere faste stillinger og mer fleksible turnusordninger. I tillegg er det viktig å yte god omsorg. Men skal man oppnå det, må partene i arbeidslivet være villige til å gå gjennom de betingelsene i tariffavtalene som favoriserer noen arbeidstakere og overlater de ukurante arbeidstidene og brøkene til andre," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.