Trepartssamarbeidet

Publisert: 23. april 2021

Hva er trepartssamarbeidet?

Trepartssamarbeidet er en betegnelse på samarbeidet mellom arbeidslivets parter, herunder arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og staten. Historisk har trepartssamarbeidet hatt betydning for flere deler av den økonomiske politikken i Norge, men trepartssamarbeidet i dag handler hovedsakelig om lønnsforhandlinger og andre reguleringer av arbeidslivet. Kombinasjonen av trepartssamarbeid, markedsøkonomi og velferdsstat regnes ofte som hovedelementet i den nordiske modellen.

Historisk har trepartssamarbeidet lagt grunnlag for brede kompromisser. Samspillet mellom arbeidslivets parter og myndighetene utviklet seg allerede i mellomkrigstiden. Samarbeidet ble forsøkt institusjonalisert i 1960-årene, og trepartssamarbeidet nådde sitt høydepunkt med de kombinerte inntektsoppgjørene i 1970-årene. Fra 1980-årene av mistet trepartssamarbeidet noe betydning, men det gjør seg fortsatt relativt sterkt gjeldende i arbeidslivspolitikken i dag.

Korporatisme

Trepartssamarbeidet innebærer en form for korporatisme, fordi beslutningsprosessene i arbeidslivet er preget av systematiske forhandlinger og samarbeid mellom organiserte interesser på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med staten som megler. Partene i arbeidslivet bidrar altså til å løse samfunnsutfordringer sammen med myndighetene.

Gjennom trepartssamarbeidet har man skapt et velorganisert arbeidsliv, som har lagt fundamentet for en samordnet lønnsdannelse. Dette har bidratt til små forskjeller og god internasjonal konkurranseevne for norske bedrifter.

Lønnsdannelsen

Lønnsdannelsen er kjernen i trepartssamarbeidet, og den såkalte frontfagsmodellen er kjernen i lønnsdannelsen. Frontfagmodellen bygger på ideen om at norsk konkurransekraft sikres best ved at konkurranseutsatt sektor forhandler først, og slik setter en lønnsnorm for andre bransjer. Frontfagmodellen har røtter langt tilbake, til Aukrust-utvalget i 1960-årene og trolig enda lenger. Ideens gjennomslag tapte seg i 1970-årene, men ble re-institusjonalisert gjennom Sysselsettingsutvalget – ledet av Per Kleppe tidlig på 1990-tallet.

Historisk har organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet vært høy. Trepartssamarbeidet og modellen for samordning av lønnsdannelse er avhengig av høy organisasjonsgrad, slik at løsningene gir bred legitimitet. Det er på en måte tillit i praksis.

Teksten er sist oppdatert 23.4.2021. 

videre lesning

Bård LarsenMorten Kinander

Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!

ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Trepartssamarbeidet på det verste og beste

Trepartssamarbeidet, samarbeidet mellom regjeringen og hovedsammenslutningene på arbeidstager- og arbeidsgiversiden, har endret seg mye i løpet av årene. I dette notatet sees det på hvordan det har fungert og utviklet seg på to områder, lønnsdannelsen og sykelønnsordningen.

ArbeidslivTrygder og pensjonerDen nordiske modellenArbeid og sysselsetting

Torstein Ulserød

Hva skjer med arbeidsliv og partssamarbeid etter koronakrisen?

«Til tross for generøs bruk av oljepenger, er det likevel ikke mulig å unngå at noen grupper vil komme dårligere ut av krisen enn andre. Og det er også tendenser til at partssamarbeidet forsterker noen slike forskjeller», skriver Torstein Ulserød.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Kontakt

Aslak Versto Storsletten Rådgiver

Relatert

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.

Offentlige utgifterVelferdstjenester

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester