Politisk ordbok

Trepartssamarbeidet

Publisert: 23. april 2021

Hva er trepartssamarbeidet?

Trepartssamarbeidet er en betegnelse på samarbeidet mellom arbeidslivets parter, herunder arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og staten. Historisk har trepartssamarbeidet hatt betydning for flere deler av den økonomiske politikken i Norge, men trepartssamarbeidet i dag handler hovedsakelig om lønnsforhandlinger og andre reguleringer av arbeidslivet. Kombinasjonen av trepartssamarbeid, markedsøkonomi og velferdsstat regnes ofte som hovedelementet i den nordiske modellen.

Historisk har trepartssamarbeidet lagt grunnlag for brede kompromisser. Samspillet mellom arbeidslivets parter og myndighetene utviklet seg allerede i mellomkrigstiden. Samarbeidet ble forsøkt institusjonalisert i 1960-årene, og trepartssamarbeidet nådde sitt høydepunkt med de kombinerte inntektsoppgjørene i 1970-årene. Fra 1980-årene av mistet trepartssamarbeidet noe betydning, men det gjør seg fortsatt relativt sterkt gjeldende i arbeidslivspolitikken i dag.

Korporatisme

Trepartssamarbeidet innebærer en form for korporatisme, fordi beslutningsprosessene i arbeidslivet er preget av systematiske forhandlinger og samarbeid mellom organiserte interesser på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, med staten som megler. Partene i arbeidslivet bidrar altså til å løse samfunnsutfordringer sammen med myndighetene.

Gjennom trepartssamarbeidet har man skapt et velorganisert arbeidsliv, som har lagt fundamentet for en samordnet lønnsdannelse. Dette har bidratt til små forskjeller og god internasjonal konkurranseevne for norske bedrifter.

Lønnsdannelsen

Lønnsdannelsen er kjernen i trepartssamarbeidet, og den såkalte frontfagsmodellen er kjernen i lønnsdannelsen. Frontfagmodellen bygger på ideen om at norsk konkurransekraft sikres best ved at konkurranseutsatt sektor forhandler først, og slik setter en lønnsnorm for andre bransjer. Frontfagmodellen har røtter langt tilbake, til Aukrust-utvalget i 1960-årene og trolig enda lenger. Ideens gjennomslag tapte seg i 1970-årene, men ble re-institusjonalisert gjennom Sysselsettingsutvalget – ledet av Per Kleppe tidlig på 1990-tallet.

Historisk har organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet vært høy. Trepartssamarbeidet og modellen for samordning av lønnsdannelse er avhengig av høy organisasjonsgrad, slik at løsningene gir bred legitimitet. Det er på en måte tillit i praksis.

Teksten er sist oppdatert 23.4.2021. 

videre lesning

Bård LarsenMorten Kinander

Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!

Politikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Trepartssamarbeidet på det verste og beste

Trepartssamarbeidet, samarbeidet mellom regjeringen og hovedsammenslutningene på arbeidstager- og arbeidsgiversiden, har endret seg mye i løpet av årene. I dette notatet sees det på hvordan det har fungert og utviklet seg på to områder, lønnsdannelsen og sykelønnsordningen.

Trygder og pensjonerArbeid og sysselsetting

Torstein Ulserød

Hva skjer med arbeidsliv og partssamarbeid etter koronakrisen?

«Til tross for generøs bruk av oljepenger, er det likevel ikke mulig å unngå at noen grupper vil komme dårligere ut av krisen enn andre. Og det er også tendenser til at partssamarbeidet forsterker noen slike forskjeller», skriver Torstein Ulserød.

Arbeid og sysselsetting

Kontakt

Aslak Versto Storsletten Rådgiver

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

Skatt og avgifter