De siste 25 årene har Norge bidratt til å etablere flere initiativer og organisasjoner som har medført betydelige framgang i global helse. Dette blir i dag utfordret. Hvordan kan Norge igjen bidra til bedre global helse frem mot 2050?

Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.

Med prosjektet «Bedrifter i front» ønsker vi å vise at næringslivet ofte er de som går foran når det gjelder å løse viktige utfordringer. Eksemplene i denne rapporten viser alle det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.

Målet med denne rapporten har vært å analysere omfanget av sysselsetting, skattebetaling og næringsaktivitet blant ulike eiergrupper i Norge, inkludert private norske eiere i formuesskatteposisjon.

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

Opplever land som er blitt styrt av sentrum-høyrepartier en politisk tillitskrise, høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og manglende fremtidshåp blant velgerne, som igjen fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier?

Hvordan kan vi skaffe mer penger til utvikling og fattigdomsbekjempelse? I denne rapporten tar Sony Kapoor, Managing Director i den internasjonale tankesmien Re-Define, for seg hvordan vi kan legge til rette for finansiering av utviklingsprosjekter og hvordan utviklingsaktørene bør prioritere mellom de ulike finansieringsformene. Det foreslås en lang rekke løsninger, både for utviklingssektoren generelt og for norsk utviklingspolitikk.

Denne Civita-rapporten ser på forholdet mellom migrasjon og utvikling, og diskuterer hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å styrke de positive sidene og redusere ulempene ved migrasjon.

Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030? Hvordan kan og bør Norge bidra til neste fase av kampen mot ekstrem fattigdom?

Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.

Denne rapporten viser at hvis man tar hensyn til prisveksten har de mest velstående opplevd en kraftig reallønnsnedgang de siste årene. I tillegg til å sette ulikhetsdebatten i et helt annet lys, stilles det spørsmål ved hvilke konsekvenser dette kan ha for samfunnet.

Kapitalbeskatningen i Norge bør fornyes, og de neste par årene skal det gjennomføres en skattereform. Samlet skisserer denne rapporten alternativer som vil gi norske bedrifter bedre konkurransekraft, omstillingsevne, innovasjonsevne, investeringsevne og sysselsettingsevne enn med Solberg-regjeringens forslag til skattereform.

Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.

Karbonavgifter er det ideelle verkemidlet for å få ned klimagassutsleppa. For å gjere det enklare å innføre karbonavgifter foreslår denne rapporten derfor eit heilskapleg system for resirkulering av inntektene tilbake til skatteytarane.

TTIP er en dypt integrert mega-regional handels- og investeringsavtale, som vil samkjøre verdens to største økonomier, EU og USA, gjennom en politisk-økonomisk harmonisering. Denne rapporten gir først en historisk introduksjon og teoretisk tilnærming, deretter sees det på selve forhandlingene og avtaleverket mellom EU og USA, og diskuteres hvilke konsekvenser en slik avtale kan ha for de to handelspartnerne, for det internasjonale handelssystemet generelt, og for Norge. Last ned og les rapporten her:

Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hva er alternativ behandling? Hvor mye av den har vi? Bør kvaksalverloven gjeninnføres? Og hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?

Denne Civita-rapporten har til hensikt å kritisk gjennomgå norsk prostitusjonslovgivning. Ettersom prostitusjonsdebatten er gjenstand for mye udokumentert synsing, har det vært et selvstendig poeng å sammenfatte mye av informasjonen som allerede finnes for å gi et nyansert bilde av sexmarkedet og de mange tilknyttede komplekse problemstillingene.

Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme?

Denne rapporten viser hvorfor rammebetingelsene for investeringer bør bedres, og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. De foreslåtte forbedringene vil bidra til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.

Et av familiepolitikkens fremste mål er at vi skal oppmuntres til å få barn. Men støtten til barnefamiliene er innrettet slik at vi får barn når vi er ”gamle”. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.

Denne rapporten tar for seg ulike effektiviseringsmuligheter innenfor samferdselssektoren og vurderer alternative organiserings- og finansieringsmodeller, og tiltak for å effektivisere planleggingsprosessen. Rapporten viser at vi kan få mer bane og vei realisert på kortere tid og på en mer kostnadseffektiv måte, dersom modellene tas i bruk.

Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.

Denne Civita-rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare. Når Norge i dag har flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen, er det også viktig å se om vi kan lære av våre naboland eller om feil gjort der bør ha påvirkning på den norske debatten om kommunesammenslutning.

Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.

Denne rapporten søker å belyse noen av de forhold som ligger bak utviklingen av inntektsforskjeller og drøfter hvorvidt den økonomiske ulikheten er et økende problem.

Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat. Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferdssektoren påvirker oss.

Innretningen av skattesystemet er på nytt sentralt i samfunnsdebatten. Dagens skattesystem for både formue og eiendom har store svakheter. En reform av skattleggingen av formue og eiendom vil kunne gi økt velstand og sysselsetting, en mer robust økonomi, og det kan lette adgangen til boligmarkedet for personer som i dag ikke eier egen bolig. Det er målsettingen med skattereformen som foreslås i denne rapporten.

Denne rapporten fra økonomisk historiker Marius Gustavson tar for seg utviklingen og faremomentene i den internasjonale økonomien.

Regjeringens ekspertutvalg kom i 2010 med flere gode forslag til tiltak for å få ned sykefraværet. Men utvalget burde ha gått lenger. Utvalget skriver selv i sin rapport: ”Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet”. Denne rapporten foreslår å bruke tiltak vi vet virker.

Spiller det noen rolle hvem som regjerer? Civita lanserer nå en omfattende studie av bevilgninger til offentlig forvaltning under skiftende regjeringer. Vi ønsket å finne ut om det spilte noen rolle hva slags regjering landet har når det gjelder viljen til å bruke penger på offentlige budsjetter.

Denne rapporten viser at politikk og reguleringer har spilt en sentral rolle i alle de fire hovedfaktorene bak finanskrisen.