Reformer

Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner

Denne Civita-rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare. Når Norge i dag har flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen, er det også viktig å se om vi kan lære av våre naboland eller om feil gjort der bør ha påvirkning på den norske debatten om kommunesammenslutning.

Ove Vanebo

Publisert: 31. juli 2012

Den kommunale sektor er mer omfangsrik i Norge enn i de fleste andre europeiske land, uavhengig av om man ser på andelen av de offentlig ansatte som er sysselsatte i kommunen, hvor mye av det offentlige forbruk som skjer i kommunesektoren, eller hva slags oppgaver og ansvar kommunene er satt til å utføre.

Kommunesektorens størrelse må sees i sammenheng med en utvikling der man har innført et økende antall velferdsordninger som håndteres på kommunenivå. Kommunene sysselsetter omtrent en femtedel av arbeidsstyrken i Norge, og konsumerer betydelige deler av de offentlige utgiftene. En viktig problemstilling er imidlertid om kommunene er dimensjonerte for å håndtere oppgavene.

Danmark gjennomførte for få år siden en kommunereform som reduserte antallet kommuner drastisk, fra 270 til under 100. I Finland jobber politikerne i disse dager med å få på plass en runde med sammenslutning av kommuner. De fleste norske politikere har foreløpig ikke satt spørsmålet om kommunesammenslåing særlig høyt på dagsorden. Det er dessuten en ikke-sak for en regjering med tydelige sammenslutningsmotstandere som deltakere.

Denne Civita-rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare. Når Norge i dag har flere kommuner enn Sverige og Danmark til sammen, er det også viktig å se om vi kan lære av våre naboland eller om feil gjort der bør ha påvirkning på den norske debatten om kommunesammenslutning.

Last ned og les rapporten her:

Relatert

Villeman Vinje

Norsk skattereform

Kapitalbeskatningen i Norge bør fornyes, og de neste par årene skal det gjennomføres en skattereform. Samlet skisserer denne rapporten alternativer som vil gi norske bedrifter bedre konkurransekraft, omstillingsevne, innovasjonsevne, investeringsevne og sysselsettingsevne enn med Solberg-regjeringens forslag til skattereform.

ReformerØkonomiSkatt og avgifter

Paul Joakim Sandøy

Alternativ behandling

Målet med denne rapporten er å løfte den politiske debatten om alternativ behandling. Hva er alternativ behandling? Hvor mye av den har vi? Bør kvaksalverloven gjeninnføres? Og hvordan bør politikerne forholde seg til alternativ behandling?

Velferdstjenester

Mathilde Fasting

Det store barneregnskapet

Et av familiepolitikkens fremste mål er at vi skal oppmuntres til å få barn. Men støtten til barnefamiliene er innrettet slik at vi får barn når vi er ”gamle”. I denne Civita-rapporten ser vi på hvordan støtten til barnefamilier er utformet, hvem som kan motta ulike former for støtte og hvilke økonomiske incentiver barnefamiliene står overfor.

VelferdsstatenOffentlige utgifterVelferdstjenester

Jo M. BakkenStåle Hagen

Veien mot målet ‐ mer samferdsel for pengene

Denne rapporten tar for seg ulike effektiviseringsmuligheter innenfor samferdselssektoren og vurderer alternative organiserings- og finansieringsmodeller, og tiltak for å effektivisere planleggingsprosessen. Rapporten viser at vi kan få mer bane og vei realisert på kortere tid og på en mer kostnadseffektiv måte, dersom modellene tas i bruk.

ReformerOffentlige utgifter

Nils Holme

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.

ForsvarspolitikkReformerForsvar og sikkerhet

Villeman Vinje

Den norske syke – full frihet på andres regning –

Regjeringens ekspertutvalg kom i 2010 med flere gode forslag til tiltak for å få ned sykefraværet. Men utvalget burde ha gått lenger. Utvalget skriver selv i sin rapport: ”Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet”. Denne rapporten foreslår å bruke tiltak vi vet virker.

ArbeidslivVelferdsstatenTrygder og pensjonerVelferdstjenester