Demokrati og rettigheter

Trenger vi en ny prostitusjonspolitikk?

Denne Civita-rapporten har til hensikt å kritisk gjennomgå norsk prostitusjonslovgivning. Ettersom prostitusjonsdebatten er gjenstand for mye udokumentert synsing, har det vært et selvstendig poeng å sammenfatte mye av informasjonen som allerede finnes for å gi et nyansert bilde av sexmarkedet og de mange tilknyttede komplekse problemstillingene.

Kristian Tonning Riise

Publisert: 13. mars 2014

Denne Civita-rapporten har til hensikt å kritisk gjennomgå norsk prostitusjonslovgivning. Ettersom prostitusjonsdebatten er gjenstand for mye udokumentert synsing, har det vært et selvstendig poeng å sammenfatte mye av informasjonen som allerede finnes for å gi et nyansert bilde av sexmarkedet og de mange tilknyttede komplekse problemstillingene. Dette brukes deretter som utgangspunkt for noen praktiske, etiske og politiske drøftinger.

Rapporten viser at sexmarkedet, både i Norge og ellers i verden, er svært mangfoldig, og at prostituerte ikke er noen ensartet gruppe. Det er kvinner og menn i alle samfunnslag, der de enkelte har svært ulike motiver og svært ulike opplevelser av egen livssituasjon. Den klare majoriteten av prostituerte er ikke i noen tvangssituasjon, men prostitusjonen er ofte et resultat av store sosiale problemer. Samtidig er det mange som selger sex av helt andre årsaker.

Rapporten viser at kriminaliseringslinjen først og fremst rammer de prostituerte, og fører til en utrygg, usikker og mer helsefarlig hverdag for mange av de menneskene som sliter mest i samfunnet. Rapporten viser behovet for en ny prostitusjonslovgivning. Den anbefaler full legalisering av kjøp og salg av sex, og at målet må være skadereduksjon, rettigheter og trygghet for sexarbeidere, fremfor moralisme.

Last ned rapporten her: 

Relatert

Jan Erik Grindheim

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?

Opplever land som er blitt styrt av sentrum-høyrepartier en politisk tillitskrise, høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og manglende fremtidshåp blant velgerne, som igjen fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier?

Politikk og samfunnPopulisme

Øyvind EggenNikolai Hegertun

Veier ut av fattigdom

Kan vi avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030? Hvordan kan og bør Norge bidra til neste fase av kampen mot ekstrem fattigdom?

Bistand og utviklingFattigdomDemokrati og rettigheter

Nils Holme

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.

ForsvarspolitikkReformerForsvar og sikkerhet

Ove Vanebo

Rettighetseksplosjonen

Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat. Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferdssektoren påvirker oss.

VelferdsstatenOffentlige utgifterRettsstatDemokrati og rettigheter

Hanne Marthe Narud

Bak lukkede dører? Eller i åpne rom?

Demokratiske normer for politisk rekruttering Problemstillingene som reises i denne pamfletten griper til roten av det norske demokratiet. Hva betyr nominasjonsprosessene for folkestyret? Hvilke hensyn må veies mot hverandre ved eventuelle omlegginger av nominasjonsprosedyrene? Hvordan kan vi stimulere til økt politisk deltakelse og påvirkning?

Demokrati og rettigheter

Øyvind Såtvedt

Det overadministrerte Norge

Det politiske systemet og forvaltningen i Norge preges i stadig større grad av ineffektivitet, beslutningsvegring og svarteperspill. Systemutfordringer møtes ved å gjøre mer av det samme – etablere nye formelle strukturer på toppen av, under, eller på siden av dem vi hadde fra før.

Demokrati og rettigheter