Statsbudsjettet

Publisert: 28. mai 2018

Hva er statsbudsjettet?

Statsbudsjettet er budsjettet for den norske statens inntekter og utgifter for ett år. Statsbudsjettet for det påfølgende år legges frem av regjeringen hvert år i oktober. Det behandles av Stortinget i løpet av høsten. Når statsbudsjettet er vedtatt av Stortinget, har det bestemt hvor mye skatter og avgifter som kan kreves inn det neste året, og hva pengene skal brukes til.

Statsbudsjettets inntekter er skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. De utgjør mer enn to tredjedeler av inntektene. Dessuten får staten inntekter direkte fra petroleumsvirksomheten. Til sammen brukes disse skatteinntektene til å finansiere statlige og kommunale budsjetter.

Skatter og avgifter fra petroleumssektoren settes inn i Oljefondet.

Offentlige utgifter omfatter statlige og kommunale utgifter som går til å produsere tjenester, blant annet innenfor helse, omsorg og skole, til å dekke utgifter som har sammenheng med ulike forvaltningsoppgaver og til ytelser som pensjoner og trygder.

Statsbudsjettet revideres i mai og juni året etter fremleggelsen. Da vil det normalt skje små justeringer i prioriteringene.

Artikkelen er sist oppdatert 9.6.2023.

videre lesning

Mathilde Fasting

Hva er skatt?

Denne pamfletten, skrevet av Mathilde Fasting, går gjennom de viktigste skattene og avgiftene vi har, og ser kort på den historiske utviklingen bak dagens skattesystem. 

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Haakon Riekeles

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.

Økonomisk politikkØkonomi og velferdKlima og miljøFinanspolitikk

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising

Relatert

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.

Offentlige utgifterVelferdstjenester

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester