Politisk ordbok

Bemanningsnormer

Publisert: 27. mars 2025

Hva er bemanningsnormer?

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet. Intensjonen bak bemanningsnormer er gjerne å sikre høy bemanningstetthet.

Slike normer for bemanning er relativt utbredt i offentlig virksomhet. Bemanningsnormer for offentlige tjenester er ofte vedtatt av rikspolitikere for å presse lokalpolitikere og virksomheter som leverer tjenester på vegne av det offentlige til å prioritere annerledes enn de ellers kunne gjort. Bemanningsnormer innebærer på en slik måte en form for maktsentralisering.

To eksempler på bemanningsnormer finner vi i skolen og i barnehagen. Bemanningsnormen i skolen – lærertetthetsnormen – innebærer at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–7. og 8.–10. trinn. Normen er en minstenorm, som gjelder per skole. Skolene skal oppfylle normen på hver av de tre hovedtrinnene.

Bemanningsnormen i barnehagen innebærer at hver barnehage minst skal ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år, og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Bemanningsnormen gjelder for barnehagen som helhet, ikke for hver enkelt gruppe. Normen regulerer hvor mange årsverk som må være ansatt i grunnbemanningen i barnehagen etter hvor mange barn som går i barnehagen.

Noen mener at slike normer er nødvendige for å oppnå riktig ressursbruk, mens andre mener at de representerer inngrep i selvstyret til hver enkelt kommune og virksomhet. En del av rasjonalet bak bemanningsnormene er å holde kommunepolitikerne i ørene, slik at de ikke nedprioriterer ansatte i for eksempel skole eller barnehage til fordel for andre formål.

Samtidig er rammestyring hovedprinsippet som ligger til grunn for statens styring av kommunene. Dette innebærer at den statlige styringen skal utøves slik at kommunene får handlefrihet til å innrette oppgaveløsning og tjenestetilbud etter lokale forhold og behov. Kritikere av bemanningsnormer vil derfor hevde at detaljert styring gjennom bemanningsnormer vil føre til mindre effektive tjenester i kommunene, fordi tjenestene ikke blir tilpasset lokale behov, samt at summen av styring gir for store kostnader. Den detaljerte styringen innenfor en sektor kan binde opp ressurser og vri prioriteringer. Ressursvridningene kan også gi konsekvenser for andre sektorer, som risikerer å få tilført relativt sett mindre ressurser.

Teksten er sist oppdatert 27.3.2025.

videre lesning

Aslak Versto Storsletten

Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?

Hvilke effekter har de politisk bestemte bemanningsnormene? Og er det riktig bruk av ressurser i en stadig mer presset velferdsstat?

VelferdsstatenSkolepolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne

Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.

Norsk politikkSkolepolitikk

Jan Erik Grindheim

Nr. 17 2015: Lærertetthet og læringsresultater

I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kontakt

Aslak Versto Storsletten Rådgiver

Relatert

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Plagiat

Uttrykket «plagiat» retter seg mot den som vil høste en eller annen fordel – med henblikk på inntekt, eksamenskarakterer eller omdømme – ved å foregi at en annens arbeid er ens eget.

Utdanning og forskning

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning