Hva er sentralisering?
Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted. Ordet sentraliseringen brukes som regel i forbindelse med utviklingstrekk i samfunnet over tid eller om strukturelle endringer.
Sentralisering som utviklingstrekk går ut på at en økende andel av befolkningen bor, arbeider eller studerer i byer eller tettbygde strøk, mens det til gjengjeld blir færre som bor, arbeider eller studerer i bygdene og de spredtbygde strøkene. Norge har opplevd sentralisering jevnt og trutt opp igjennom, ved at bosettingsmønsteret har blitt mer sentralisert. Til tross for dette er Norge et av de mer spredtbebodde landene i Europa.
Økende sentralisering har medført omfattende virkninger på økonomiske-, sosiale- og politiske forhold. Byene skiller seg fra landsbygdene blant annet på grunn av forskjeller i tetthet, reiseavstander og et variert arbeidsmarked og næringsstruktur.
Sentralisering og makt
Sentralisering kan også brukes i forbindelse med makt, og særlig ved at man samler eller konsentrerer administrative organer på samme sted eller under samme ledelse. Sentralisering i dette henseende dreier seg dermed om en konsentrasjon av ressurser, muligheter eller makt, som skyves til færre geografiske områder, organisatoriske enheter eller personer.
Sentralisering av både makt og annet begrunnes gjerne med at det er mer effektivt. Større enheter kan sørge for stordriftsfordeler og at man får større fagmiljøer. For store enheter med for mange ledd vil imidlertid kunne føre til inffektivitet, dersom prosesser blir for byråkratiske. Sentralisering kan også gi prosesser og dynamikker som er for generelle, og ikke tar hensyn til ulike forhold og behov. Det finnes dermed ingen fasit på om det enten er rett å sentralisere eller desentralisere – i noen tilfeller er det ene riktig, mens i andre vil det motsatte være det rette å gjøre.
På den annen side har vi desentralisering, som er motsatsen til sentralisering og refererer til spredning av makt, ansvar og beslutningstaking til flere enheter eller nivåer, som ofte gir mer lokalt initiativ og autonomi. Desentralisering kan også gi svakere koordinering.
Teksten er sist oppdatert 4.9.2023.