Myndighetene

Publisert: 16. mai 2022

Hva er myndighetene?

Å ha myndighet vil si å ha autoritet eller makt. Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system.

I det norske politiske system har vi maktfordelingsprinsippet og den parlamentariske styringskjede for å bestemme hvem som har myndighet, og som skal være myndighetene. Denne organiseringen fremkommer i Grunnloven. I Grunnloven fremkommer det også hva myndighetene ikke har rett til å bestemme, gjennom statens innbyggeres friheter og rettigheter. Dette kan beskrives som mindretallsvern i et liberalt demokrati. Flertallet kan altså ikke gi myndighetene makt til å krenke mindretallets grunnleggende friheter og rettigheter.

Myndighetene i demokratier får sin legitimitet fra velgerne gjennom valg. I demokratier med parlamentarisme, er det særlig den utøvende makt, regjeringen, utgått fra den lovgivende forsamling, som vi tenker på som myndighetene. Men også deler av forvaltningen, som departementer, direktorater, etater eller tilsyn, kan omtales som myndighetene. Selv om den politiske makt ligger hos den utøvende makt er mye administrativ makt tilhørende forvaltningen.

Å bestemme grenser for myndighetenes makt er et politisk spørsmål. Mens liberale mener at myndighetenes fremste oppgave er å beskytte individets friheter og muligheter til å realisere seg selv, ønsker andre ideologiske retninger at myndighetene makt skal være mer omfattende.

Norge er tett tilknyttet Den europeiske union gjennom Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), hvilket også gjør europeiske myndigheter til del av hvordan vi må forstå begrepet myndighet i Norge.

Teksten er sist oppdatert 16.5.2022.