Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Myndighetene

Publisert: 16. mai 2022

Norsk domstol myndighetene
Flickr.com/Andreas Haldorsen

Hva er myndighetene?

Å ha myndighet vil si å ha autoritet eller makt. Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 

I det norske politiske system har vi maktfordelingsprinsippet og den parlamentariske styringskjede for å bestemme hvem som har myndighet, og som skal være myndighetene. Denne organiseringen fremkommer i Grunnloven. I Grunnloven fremkommer det også hva myndighetene ikke har rett til å bestemme, gjennom statens innbyggeres friheter og rettigheter. Dette kan beskrives som mindretallsvern i et liberalt demokrati. Flertallet kan altså ikke gi myndighetene makt til å krenke mindretallets grunnleggende friheter og rettigheter.

Myndighetene i demokratier får sin legitimitet fra velgerne gjennom valg. I demokratier med parlamentarisme, er det særlig den utøvende makt, regjeringen, utgått fra den lovgivende forsamling, som vi tenker på som myndighetene. Men også deler av forvaltningen, som departementer, direktorater, etater eller tilsyn, kan omtales som myndighetene. Selv om den politiske makt ligger hos den utøvende makt er mye administrativ makt tilhørende forvaltningen.

Å bestemme grenser for myndighetenes makt er et politisk spørsmål. Mens liberale mener at myndighetenes fremste oppgave er å beskytte individets friheter og muligheter til å realisere seg selv, ønsker andre ideologiske retninger at myndighetene makt skal være mer omfattende. 

Norge er tett tilknyttet Den europeiske union gjennom Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), hvilket også gjør europeiske myndigheter til del av hvordan vi må forstå begrepet myndighet i Norge.

Teksten er sist oppdatert 16.5.2022.

videre lesning

Puslespill brikker som ikke er satt sammen

Desentralisering

Desentralisering, det vil si å flytte politiske avgjørelser ned på lavere nivåer, for eksempel fra sentrale myndigheter til kommunene, eller fra kommunene til individer, vil kunne redusere noen av problemene politisk styring kan lede til.
ØkonomiKonkurranse
Lars Peder Nordbakken

Myndighetene bør sette en stopper for DNBs planer om oppkjøp av Sbanken

Valgfriheten og mangfoldet i banknæringen er av stor betydning for bankkunder og for samfunnet som helhet. Det finnes derfor gode grunner til en aktiv konkurransepolitikk, skriver Lars Peder Nordbakken i E24.no om DNBs planer om oppkjøp av Sbanken.
KonkurranseØkonomiNæringspolitikk
Lars Kolbeinstveit

Tilliten til myndighetene kan svekkes av drastiske tiltak og moralisme

Skal samfunnsmoralen holdes oppe over tid, trenger politiske ledere tillit og en viss popularitet i befolkningen, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Politikk og samfunn

Kontakt

Theodor Barndon Helland TIDLIGERE MEDARBEIDER
Publisert: 16. mai 2022
Forvaltningen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.
IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo