Leterefusjonsordningen

Publisert: 12. oktober 2023

Hva er leterefusjonsordningen?

Leterefusjonsordningen er en ordning som gir oljeselskaper som ikke er i skatteposisjon, en kontantutbetaling fra staten til å dekke deler av oljeselskapenes letekostnader på norsk sokkel.

Formålet er å sidestille slike selskaper med de som er i skatteposisjon og kan trekke fra letekostnader som en utgift før beregning av skatt. Alternativet ville vært at selskaper som ikke er i skatteposisjon ville opparbeidet seg store underskudd som så ville kommet til fradrag når de fikk inntekter. Refusjonsordninger gjør det lettere å finansiere slike underskudd.

Refusjonsandelen er på 78 prosent av letekostnadene, som tilsvarer oljeskattesatsen, uavhengig av om det er funnet noe eller ikke.

Begrunnelse for leterefusjonsordningen

Ordningen ble innført i 2005. I 2018 ble det innført endringer i ordningen, og det ble satt en øvre grense på 25 millioner kroner i årlige utbetalinger per selskap. I tillegg ble det gjort endringer i hvordan kostnader skal føres, slik at kun direkte kostnader kunne refunderes. I 2020 økte den øvre grensen for utbetalinger fra 25 millioner til 75 millioner kroner som følge av den forventede økonomiske situasjonen i oljebransjen under covid-19-pandemien.

Oljeskattsystemet og leterefusjonsordningen henger sammen ved at leterefusjonsordningen påvirker oljeselskapenes skattesituasjon. Hvis selskapene har store utgifter knyttet til leting, kan dette føre til at de har mindre skattepliktig inntekt, og dermed også lavere oljeskatt. Og motsatt; en vellykket leting vil føre til at man får høyere inntekter og dermed må betale mer oljeskatt.

Debatten om leterefusjonsordningen

Ordningen har vært kontroversiell og er mye omdiskutert. Noen har tolket ordningen som en subsidiering av nye oljeselskaper. Ordningen er imidlertid skattemessig nøytral sammenlignet med om selskapene akkumulerte underskudd som ville kommet til fradrag senere.

Ordningen letter imidlertid finansieringen av nye selskapers leting. Hensikten med det har vært å øke konkurransen på norsk sokkel.

Ordningen møter samtidig kritikk for at den kan bidra til at det oppdages mer olje og gass på norsk sokkel, samtidig som det er økende bekymring for klimaendringer og stort behov for å redusere bruken av fossil energi. De nye selskapene kan ha andre letestrategier enn etablerte selskaper. Johan Sverdrup-feltet ble for eksempel funnet av lite selskap, Lundin. Leterefusjonsordningen har også blitt kritisert for å være for gunstig, og for å gi oljeselskapene lite incentiv til heller å utvikle bærekraftige energikilder.

Teksten er sist oppdatert 7.10.2024.