Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Sosial dumping

Publisert: 13. februar 2018

Hva er sosial dumping?

Opprinnelig handlet dumping i økonomisk sammenheng om at et land eller en bedrift hadde overprodusert en vare og eksporterte varen til en billig pris (under produksjonskostnadene), med den konsekvens at importlandets bedrifter fikk problemer med å selge sine varer til ordinær pris. Slik forstås varedumping fremdeles. Begrepet sosial dumping har røtter helt tilbake til diskusjoner i fagorganisasjonene i 1920-årene, men ble da mer brukt som betegnelse på eksport av varer fra land med lavere standarder for arbeidsvilkår til land med høyere kostnadsnivåer.

Sosial dumping handler i dag først og fremst om konkurranse som følge av tjeneste- og arbeidskraftmobilitet. Ifølge EU-kommisjonens Grønnbok om sosialpolitikk fra 1993 er “social dumping” knyttet til “the gaining of unfair competitive advantage within the Community through unacceptably low social standards”.

I Norge ble begrepet brukt i et forslag fra Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i 1992. Forslaget skulle «hindre at EØS-avtalen fører til at utenlandske arbeidere kommer til Norge på lønns- og arbeidsvilkår langt under gjeldende norm for norske arbeidstakere – såkalt sosial dumping.» Sosial dumping ble altså først forstått som at innvandreren arbeidet til en lønn langt under det som var vanlig i Norge.

Siden har forståelsen av hva som betegnes som sosial dumping endret seg. I utlendingsforskriftens § 2 står det nå: «Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.» En slik tolkning legger til grunn at sosial dumping kan være enhver lønn som så vidt ligger under tariffestet lønn. Det som omtales som sosial dumping i Norge, vil derfor i Øst-Europa kunne anses som deres innbyggeres legitime rett til å bruke sin frihet til å søke seg et bedre betalt arbeid eller oppdrag enn de kan få hjemme. Sosial dumping brukes også om mer graverende tilfeller enn lønn noe under norsk tariffnivå, som dårlige boforhold, manglende lønnsutbetaling, lange arbeidsdager med mer. Ofte skilles det ikke godt mellom de ulike formene for sosial dumping.

Et argument som ofte brukes, er at sosial dumping er uheldig for andre arbeidstakere og andre virksomheter i Norge fordi den kan skape en uheldig konkurransesituasjon. Urimelig press på opparbeidede rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte yrker og bransjer betraktes også som uheldig. Frykten for konkurranse begrunnes med at arbeidsinnvandringen kan føre til utkonkurrering av norske arbeidstakere og virksomheter gjennom dumping av pris og lønninger, og til svekkelse av norske arbeidsforhold. Det kan imidlertid argumenteres for at beskyldninger om sosial dumping i enkelte tilfeller er en form for proteksjonisme og et forsøk på å begrense den legitime konkurransen norske arbeidstakere møter.

Artikkelen er sist oppdatert 13.2.19.

 

videre lesning

Sosial dumping og den norske modellen

«Norge må legge til rette for arbeidsinnvandring, og sørge for at tiltakene mot sosial dumping ikke hindrer ”sosial jumping”», skriver Marius Doksheim i Minerva.
Ideer
Mathilde Fasting

Sosial jumping

Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.
IntegreringInnvandringInnvandring og integrering
Morten KinanderTorstein Ulserød

Høyesteretts kamp mot sosial dumping

Ulserød og Kinander skriver om dommen om skipsverftene: «argumentasjonen bærer preg av at man har tatt stilling til en modell, som er så sedimentert og uangripelig at enhver modifisering vil være et angrep på norsk ”offentlig orden”. Men står det til troende at dersom utenlandske arbeidstakere ikke får dekket utgifter, vil vi åpne for ”sosial dumping” til en slik grad at samfunnet nærmest vil bryte sammen?»
Økonomi og velferd

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 8. februar 2022
Arbeidsinnvandring Sosial dumping Sosial jumping
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

innovasjon og offentlig sektor, industri, teknologi

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
aktiv næringspolitikk kompass

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.
Offentlige utgifterVelferdstjenester
skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo