Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Migrasjon

Publisert: 12. juni 2019

migrasjon

Hva er migrasjon?

Begrepet migrasjon kommer fra latin og betyr vandring. Migrasjon betegner det at mennesker beveger seg både innenfor og over landegrenser.

Ofte brukes begrepene migrasjon og innvandring litt om hverandre. Men der begrepene innvandring og innvandrer gir nokså snevre assosiasjoner, i retning av at mennesker kommer til et land og blir der, betegner «migrasjon» i større grad at forflytning av mennesker i virkeligheten er en mer dynamisk prosess. Mennesker som innvandrer, har også utvandret. Og folk vender ofte tilbake til stedet de kom fra, etter at de har oppholdt seg en periode i et annet land, eller reiser videre til et tredje eller fjerde land.

Migrasjon i verden

Andelen migranter i verden (forstått som mennesker som oppholder seg utenfor sitt eget hjemland i mer enn ett år) har lenge vært ganske stabil. I 1990 utgjorde antall migranter anslagsvis 2,9 prosent av verdens befolkning, og har steget svakt til 3,3 prosent i 2015. Sagt på en annen måte: Omtrent 97 prosent av verdens befolkning forblir i sitt hjemland. På grunn av befolkningsvekst har imidlertid antallet migranter økt fra 153 millioner i 1990 til 244 millioner i 2015. Flyktninger utgjorde 22 av verdens 244 millioner migranter i 2015.

Intern migrasjon er et langt mer omfattende fenomen enn internasjonal migrasjon. Man regner med at 740 millioner mennesker hadde migrert internt i eget land i 2009 (for det meste fra rurale strøk til byer). Antall internt fordrevne utgjør ifølge de siste tallene fra Den internasjonale organisasjonen for migranter (IOM) over 40 millioner.

Grunner til å migrere

Både intern og internasjonal migrasjon drives stort sett av lignende prosesser, og formes av en rekke ulike historiske, politiske, demografiske, sosioøkonomiske og kulturelle faktorer. Det er selvsagt stor forskjell på ulike drivkrefter for migrasjon, som også er relevant for hvordan migrasjonen påvirker landene migrantene reiser fra, landene de kommer til, og migrantene selv. Likevel er det ikke alltid at en tydelig kategorisering av migranter gir mening.

Ulike migranter har ulik motivasjon, og ofte kan motivene endres på ulike stadier av reisen. Et menneske kan flykte for å søke beskyttelse i et nytt land (og dermed kunne klassifiseres som flyktning), men likevel bryte opp og flytte videre på grunn av manglende muligheter for arbeid eller velferd (og dermed klassifiseres som migrant).

Arbeid er den klart viktigste årsaken til internasjonal migrasjon, og arbeidsmigranter utgjør majoriteten av verdens internasjonale migranter. Som beskrevet i Civita-rapporten Internasjonal migrasjon: En reise mot utvikling, konkluderer de fleste økonomer med at friere migrasjon kan gi stor gevinst for den globale økonomien fordi arbeidskraft da kan flyttes fra områder der den er lite produktiv til områder der den er langt mer produktiv.

Valg

Dette makroperspektivet bør imidlertid også suppleres med et annet perspektiv på migrasjon, nemlig at dette ofte er den mest effektive, og noen ganger den eneste tilgjengelige, utviklingsstrategien for individene. Dette perspektivet synliggjør også at migrasjon ikke bare er en desperat handling drevet frem av ytre omstendigheter, selv om slike forhold selvsagt kan spille inn, men at migranter også er handlende subjekter.

De fleste som migrerer er ikke tvunget til det, men har et reelt valg mellom å bli eller dra, og velger å dra fordi det alt oppsummert fremstår som det alternativet som gir best livssjanser og fremtidsutsikter for dem.

 

Artikkelen er sist oppdatert 12.6.19.

 

 

videre lesning

migrasjon

Migrasjon

Torstein Ulserød

Hva skjer med migrasjonen etter koronakrisen?

«I forbindelse med den pågående krisen har proteksjonistiske krefter både til høyre og venstre i det politiske landskapet snakket om at nasjonalstaten nå reiser seg.»
InternasjonaltMigrasjonInnvandring og integreringGlobalisering
Nikolai HegertunØyvind Eggen

INTERNASJONAL MIGRASJON – En reise mot utvikling?

Denne Civita-rapporten ser på forholdet mellom migrasjon og utvikling, og diskuterer hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å styrke de positive sidene og redusere ulempene ved migrasjon.
Bistand og utviklingInternasjonaltInnvandringMigrasjon

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider
Publisert: 21. juni 2022
Innvandring Migrasjon
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner

Føderalisme

Føderalisme er både en politisk ideologi og et prinsipp om statsforfatning.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo