Asyl

Publisert: 6. desember 2017

Hva er asyl?

Asyl (fra gresk asylon, ”fristed), forstått som politisk asyl, er den beskyttelsen en stat gir en borger fra en annen stat mot forfølgelse ved å gi vedkommende rett til opphold på sitt territorium.

Retten til å søke asyl er en grunnleggende sivil og politisk menneskerettighet. Denne retten er slått fast både i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (1948), og i FNs flyktningkonvensjon (konvensjon om flyktningers rettslige stilling av 28. juli 1951).

Flyktningkonvensjonen

Det er Flyktningkonvensjonen som er den sentrale konvensjonen for flyktningers rettslige stilling, fordi denne konvensjonen også pålegger mottakerlandene forpliktelser til å ta imot mennesker på flukt. Flyktningkonvensjonen inneholder bestemmelser om hvem som anses som flyktinger, og hvilke rettigheter man har hvis man oppnår flyktningstatus. Den mest fundamentale rettigheten er retten til ikke å bli returnert til områder der man risikerer forfølgelse, det såkalte non refoulment-prinsippet, jf. Flyktningkonvensjonens artikkel 33 (1). Et lignende prinsipp gjelder også etter andre menneskerettskonvensjoner, og gir et vern mot retur også for utsatte grupper som ikke oppnår flyktningstatus.

Utlendingsloven

Den norske utlendingsloven bygger på Flyktningkonvensjonens flyktningbegrep. Konvensjonens artikkel 1 (A) definerer en flyktning som en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. En asylsøker som anerkjennes som flyktning, har rett til oppholdstillatelse (asyl) etter norsk rett. Det følger av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav (a) at en utlending skal anerkjennes som flyktning hvis kriteriene i flyktningekonvensjonen er oppfylt.

Det følger videre av den norske utlendingsloven, § 28 første ledd bokstav (b), at anerkjennelse som flyktning også skal gis i visse andre tilfeller. Bestemmelsen innebærer at også utlendinger som ikke er konvensjonsflyktninger, men som ”likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling […]” anerkjennes som flyktninger.

Kritikk av asylordningen

Det økende antall flyktninger og asylsøkere som søker mot Europa har ikke bare utløst diverse innstramningstiltak i de enkelte landene, herunder Norge. Det har også aktualisert en debatt om det internasjonale systemet for å håndtere store flyktningstrømmer, herunder en debatt om selve asylordningen.

Flere sentrale aktører, blant andre direktøren for det norske Utlendingsdirektoratet, har pekt på at systemet er dysfunksjonelt, fordi asylordningen ikke er ment å være en ordning som skal ivareta de humanitære behovene i massefluktsituasjoner. Det er også en ordning som i praksis baserer seg på irregulær migrasjon, fordi det i realiteten ikke finnes lovlige måter en potensiell asylsøker kan reise til en europeisk grense for å søke om asyl på. Dette reiser rettslige og politiske, så vel som moralske dilemmaer, som det internasjonale samfunnet ikke har funnet en løsning på.

Artikkelen er sist oppdatert 16.12.21.