Politisk ordbok

Asyl

Publisert: 6. desember 2017

Hva er asyl?

Asyl (fra gresk asylon, ”fristed), forstått som politisk asyl, er den beskyttelsen en stat gir en borger fra en annen stat mot forfølgelse ved å gi vedkommende rett til opphold på sitt territorium.

Retten til å søke asyl er en grunnleggende sivil og politisk menneskerettighet. Denne retten er slått fast både i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (1948), og i FNs flyktningkonvensjon (konvensjon om flyktningers rettslige stilling av 28. juli 1951).

Flyktningkonvensjonen

Det er Flyktningkonvensjonen som er den sentrale konvensjonen for flyktningers rettslige stilling, fordi denne konvensjonen også pålegger mottakerlandene forpliktelser til å ta imot mennesker på flukt. Flyktningkonvensjonen inneholder bestemmelser om hvem som anses som flyktninger, og hvilke rettigheter man har hvis man oppnår flyktningstatus. Den mest fundamentale rettigheten er retten til ikke å bli returnert til områder der man risikerer forfølgelse, det såkalte non refoulment-prinsippet, jf. Flyktningkonvensjonens artikkel 33 (1). Et lignende prinsipp gjelder også etter andre menneskerettskonvensjoner, og gir et vern mot retur også for utsatte grupper som ikke oppnår flyktningstatus.

Utlendingsloven

Den norske utlendingsloven bygger på Flyktningkonvensjonens flyktningbegrep. Konvensjonens artikkel 1 (A) definerer en flyktning som en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. En asylsøker som anerkjennes som flyktning, har rett til oppholdstillatelse (asyl) etter norsk rett. Det følger av utlendingsloven § 28 første ledd bokstav (a) at en utlending skal anerkjennes som flyktning hvis kriteriene i flyktningekonvensjonen er oppfylt.

Det følger videre av den norske utlendingsloven, § 28 første ledd bokstav (b), at anerkjennelse som flyktning også skal gis i visse andre tilfeller. Bestemmelsen innebærer at også utlendinger som ikke er konvensjonsflyktninger, men som ”likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling […]” anerkjennes som flyktninger. 

Kritikk av asylordningen

Det økende antall flyktninger og asylsøkere som søker mot Europa  har ikke bare utløst diverse innstramningstiltak i de enkelte landene, herunder Norge. Det har også aktualisert en debatt om det internasjonale systemet for å håndtere store flyktningstrømmer, herunder en debatt om selve asylordningen.

Flere sentrale aktører, blant andre direktøren for det norske Utlendingsdirektoratet, har pekt på at systemet er dysfunksjonelt, fordi asylordningen ikke er ment å være en ordning som skal ivareta de humanitære behovene i massefluktsituasjoner. Det er også en ordning som i praksis baserer seg på irregulær migrasjon, fordi det i realiteten ikke finnes lovlige måter en potensiell asylsøker kan reise til en europeisk grense for å søke om asyl på. Dette reiser rettslige og politiske, så vel som moralske dilemmaer, som det internasjonale samfunnet ikke har funnet en løsning på.

Artikkelen er sist oppdatert 14.12.23.

VIDERE LESNING

ALLE ARTIKLER OM INNVANDRING

Hans Jacob Huun Thomsen

Har vi tatt integreringen for gitt?

Dette notatet diskuterer integreringsutfordringene i Norge, og i hvilken grad integreringen er vellykket.

Innvandring og integrering

Haakon RiekelesTorstein Ulserød

En bedre flyktningpolitikk

Asyl- og flyktningpolitikken er preget av uforutsigbarhet, høyt konfliktnivå og et begrenset nasjonalt handlingsrom. I dagens debatt blandes spørsmålet om hvor mange Norge kan ta imot, med spørsmål om hvilke grupper som bør få komme til eller få bli i landet. Vi foreslår i dette notatet at det skal vedtas et måltall for hvor mange flyktninger som skal tas imot for å på den måten få en mer overordnet og prinsipiell styring av flyktningpolitikken. Notatet foreslår også nye kriterier for permanent opphold.

Innvandring og integrering

Torstein Ulserød

Nr. 33 2015: En helhetlig og forutsigbar flyktningpolitikk

I dette notatet drøftes mulighetene for å utforme en mer helhetlig flyktningpolitikk, som kan komme flere flyktninger til gode, og som samtidig kan begrense problemene knyttet til irregulær og ukontrollert migrasjon. Last ned og les notatet her:

Innvandring og integrering

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Migrasjon

Migrasjon betegner det at mennesker beveger seg både innenfor og over landegrenser. Ofte brukes begrepene migrasjon og innvandring litt om hverandre.

Innvandring og integreringInternasjonal økonomi

Integrering

Helt generelt kan vi si at integrering betyr innlemmelse av innvandrere i majoritetssamfunnet.

Innvandring og integrering

Innvandring

Reguleringen av innvandring til Norge er et tillatelsesbasert system der ulike kategorier av innvandrere i ulik grad har adgang til riket, basert på hvor de kommer fra, og hvilken grunn de har for å komme.

Innvandring og integrering

Sosial dumping

Sosial dumping handler i dag først og fremst om konkurranse som følge av tjeneste- og arbeidskraftmobilitet.

Økonomi og velferdInnvandring og integrering

Multikulturalisme

En ideologisk multikulturalisme er opptatt av gruppe- og særrettigheter.

Innvandring og integrering