Økonomi

Inflasjon og finanspolitikk

Jonas Algers, økonom i Manifest, hadde i mandagens avis et innlegg der han polemiserer mot min kronikk om stagflasjon i DN i forrige uke.

Jon Nicolaisen

Publisert: 15. januar 2022

Jonas Algers, økonom i Manifest, hadde i mandagens avis et innlegg der han polemiserer mot min kronikk om stagflasjon i DN i forrige uke. Algers hevder blant annet at inflasjon «…er et effektivt argument for at Støre-regjeringen skal passe seg for å bruke penger på velferdssatsinger som styrkning av kommuneøkonomien, tannhelse for alle, eller lønnsøkning for ansatte i skole og helsevesen.» Han skriver videre at «Inflasjonen er ikke generell i hele økonomien, men koplet til noen få sektorer, først og fremst energi.»

Algers påstander er sterkt misvisende. Jeg vil her imøtegå tre av dem.

For det første: I min kronikk snakker jeg om «oljepengebruk» i handlingsregelens forstand, det vil si målt ved det strukturelle budsjettunderskuddet. Det er selvsagt ikke slik at det er umulig å satse på offentlig velferd innenfor denne rammen. Heller ikke er handlingsregelen i seg selv til hinder for at offentlige utgifter kan øke mer enn resten av økonomien. Men det som da kreves, er at statens inntekter øker like mye – altså en skatteøkning. En annen sak er at det kan hende stortingsflertallet ikke ønsker å øke skattenivået for folk vesentlig, og derfor velger å begrense veksten i offentlige utgifter. Det er i så fall et politisk valg.

For det andre: Min kronikk handler ikke om den dagsaktuelle situasjonen, men om risikoen for at inflasjonen kan bite seg fast over tid. Dette har lite eller ingenting med utviklingen i enkeltmarkeder – herunder kraftmarkedet – å gjøre. Selve bruken av inflasjonsbegrepet – i betydningen «fall i pengeverdien» – innebærer nettopp at vi risikerer at inflasjonen kan bli generell, ikke bare knyttet til prisstigning på enkeltvarer.

For det tredje: Algers skriver avslutningsvis at «Civita vil gjøre konsekvensene av sin egen markedsliberalisme til våpen mot velferdspolitikk og investeringer». Jeg tror ikke Civita som sådan mener noe om dette i det hele tatt. De ansatte i Civita står selv ansvarlige for det vi skriver. For egen del må jeg bare si at Algers skyter langt over mål. Jeg er hverken motstander av velferdspolitikk eller investeringer.

Derimot mener jeg at slike satsninger må skje innenfor forsvarlige budsjettrammer. Dette er ikke uttrykk for et spesielt markeds-liberalistisk syn. Den offentlige velferden i Norge har alltid bygget på en solid stat og sunne statsfinanser. Jeg mener det bør fortsette.

Innlegget var publisert i Klassekampen 13. januar 2022.

Jon Nicolaisen

Stagflasjon i pandemiens tid

Vi må trolig lære oss å leve med pandemien som et vedvarende fenomen. Det gir lavere vekstkraft. Knapphet på varer og energi vil gjenta seg. Løsningen er ikke å bruke enda mer oljepenger. Da risikerer vi en større renteøkning for vanlige folk.

Økonomisk politikkNorsk politikkØkonomi

Mathilde Fasting

Økonomiske utsikter for 2022 og årene som kommer

Vil rentene stige, og vil inflasjonen feste seg? Hvordan påvirker pandemien den globale handelen, og hva har dette å si for den økonomiske utviklingen i Norge?

Økonomisk politikkØkonomi

Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

En del unge voksne står i fare for å bli varig utestengt fra arbeidsmarkedet, skriver Jon Nicolaisen.

ArbeidslivØkonomisk politikkArbeid og sysselsetting

Relatert

Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.

Politikk og samfunnDen nordiske modellen

Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.

Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?

Steinar Juel svarer Martin Sandbu.

Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi

Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.

LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse

Steinar Juel

Et dysfunksjonelt bokmarked

I et normalt marked vil ingen fortsette å produsere mer av noe det selges lite av.

ØkonomiKonkurranseNæringspolitikk

Jan Erik Grindheim

En samfunnsmodell for sikkerhet og fleksibilitet

Pilotene i SAS streiker fordi de mener ledelsen i selskapet går på akkord med prinsippene i den skandinaviske modellen. Stemmer det?

Økonomisk politikkØkonomiDen nordiske modellen