Inflasjon

Publisert: 16. juni 2022

Hva er inflasjon?

Inflasjon er fall i pengeverdien gjennom vedvarende og bredt anlagt prisstigning på varer og tjenester. Lav og stabil inflasjon er ikke skadelig. I de fleste vestlige land sikter myndighetene mot å holde inflasjonen på rundt 2 prosent per år.

Høy og variabel inflasjon er derimot uheldig. Det bidrar til tilfeldige omfordelinger ved at verdien av sparekapital og faste inntekter synker i verdi. Høy og variabel inflasjon vanskeliggjør også planlegging av økonomisk aktivitet over tid. Det kan spesielt ramme husholdningenes sparing og bedrifters vilje til å investere.

Høy og variabel inflasjon gjør det dessuten vanskelig for husholdninger og bedrifter å tolke prissignaler, fordi de ikke vet om oppgang i prisene på enkeltvarer og -tjenester skyldes inflasjon eller vareknapphet. Det kan føre til mistilpasninger og lavere vekst over tid.

Årsaker til inflasjon

Hovedårsaken til høy inflasjon er at det av en eller annen grunn er mer kjøpekraft i økonomien enn det er av varer og tjenester, og tilgang på produksjonsressurser. Ubalansen mellom kjøpekraften og tilgangen på varer og tjenester «løses» når prisene går opp, fordi verdien av kjøpekraften da synker.

For mye kjøpekraft i forhold til tilgangen på varer og tjenester kan typisk oppstå når bruken av penger over statsbudsjettet øker, skattene kuttes mye eller når rentene er lave, samtidig som det er få ledige på arbeidsmarkedet eller det skjer noe som begrenser tilgangen på varer og tjenester. Det oppstår da knapphet på en rekke områder, og særlig på arbeidskraft som kreves for å kunne produsere mer. En slik overskuddskjøpekraft kan sette i gang en vedvarende pris-lønnsspiral dersom det over statsbudsjettet eller gjennom lønnsforhandlinger søkes kompensert for at prisene går opp og verdien av kjøpekraften synker.

Priser

I en økonomi er det normalt at noen priser går opp mens andre går ned. Det kan skyldes at priser på ulike råvarer varierer over tid, at det er gode eller dårlige avlinger, nye produksjonsmetoder kan innføres og nye produkter kan komme til. Prisoppgang på enkeltprodukter er ikke inflasjon, men endringer i relative priser. Det signaliserer økt knapphet på noen produkter slik at etterspørselen etter dem skal gå ned.

Først når det blir prisøkning på de fleste varer og tjenester og prisstigningen fortsetter over tid, blir det inflasjon. Prisstigninger blir lett vedvarende når en prisoppgang fører til høyere lønnstillegg, som så fører til at det legges på prisene. Smitte fra priser over på lønninger og fra lønninger over på priser er en spiral som sørger for at prisstigningen blir vedvarende og omfatter alle produkter. Når arbeidstakere erfarer at lønnstillegg blir spist opp av høyere inflasjon, fører det lett til krav om enda høyere lønnstillegg, noe som gjør at inflasjonen kan tilta over tid.

Tiltak mot inflasjon

Erfaringsmessig tar det lenger tid å få inflasjonen ned enn opp. Høy inflasjon biter seg fast når alle venter fortsatt vedvarende høy inflasjon og tilstreber å få kompensasjon for at inflasjonen spiser opp kjøpekraften. I slike situasjoner må det ofte strammes kraftig til i den økonomiske politikken med tilhørende betydelig oppgang i arbeidsledigheten, for at inflasjonen skal komme under kontroll.

Det heter seg av inflasjonen tar heisen opp, men trappene ned.

I de fleste vestlige land er det sentralbankene som har fått hovedoppgaven med å passe på at inflasjonen ikke blir for lav eller for høy. Sentralbankene skal være fremoverskuende, det vil si reagere med renteendringer i forkant. Hensikten er å hindre at inflasjonen blir særlig høy, og begrense arbeidsledigheten når det er utsikter til lavkonjunktur og lav inflasjon.

En renteøkning gjør at kjøpekraft trekkes inn ved at mer bindes opp til å betale renter på lån, og renteøkninger reduserer husholdninger og bedrifters opptak av nye lån. Inflasjonspress kan også dempes ved å redusere utgiftene over statsbudsjettet eller øke skattene.

Renteendringer kan imidlertid vedtas og gjennomføres svært mye raskere. En renteendring kan også raskt reverseres dersom det viser seg at den økonomiske utviklingen blir annerledes enn antatt.

Teksten er sist oppdatert 16.6.2023.