Politisk ordbok

Habilitet

Publisert: 12. januar 2018

Hva er habilitet?

Habilitet (gjennom fr., fra lat. habilis «passende, dyktig».) At en person er inhabil (eller ”ugild”) i rettslig forstand betyr at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet i en bestemt sak. Er man inhabil, skal man ikke delta i behandlingen og avgjørelsen i den konkrete saken. At man er habil, betyr at man ikke er i en slik posisjon.

Regler for habilitet

Forvaltningsloven inneholder reglene om habilitet for offentlige tjenestemenn, det vil si alle ansatte i organer i stat og kommune, og andre som utfører tjeneste for et forvaltningsorgan. Reglene gjelder også for statsråder og statssekretærer. For statsråder gjelder reglene direkte når de opptrer i egenskap av departementssjef, men loven gjør et unntak ved at habilitetsreglene ikke gjelder for en statsråd i egenskap av regjeringsmedlem, det vil si når de opptrer i Stortinget, regjeringskonferanser, forberedende statsråd og hos Kongen i statsråd. Det gjelder imidlertid visse ulovfestede prinsipper om habilitet for statsråder i egenskap av regjeringsmedlem.

Formålet med habilitetsreglene

Poenget med habilitetsreglene er, litt forenklet sagt, at den som har egeninteresse i utfallet av en forvaltningssak, eller har nære personlige forbindelser med noen som har slike interesser, ikke bør behandle saken. For dommere gjelder det egne regler om habilitet etter domstolloven. Hensynene som ligger til grunn for reglene om habilitet, handler først og fremst om å sikre at forvaltningen fatter riktige avgjørelser, men det er også avgjørende at folk har tillit til at det er slik.

Artikkelen er sist oppdatert 12.1.18.

videre lesning

Torstein Ulserød

Nr.17 2013: Habilitetssaker i regjeringen

Den rødgrønne regjeringen ser ut til å ha ”utviklet et anstrengt forhold til ordet habilitet”, som Knut Arild Hareide har uttrykt det. Men har det virkelig vært flere habilitetssaker de siste årene enn det var før? Og er habilitet i så fall et større problem for den sittende regjeringen enn det har vært for tidligere regjeringer? Svaret synes å være ja på begge spørsmål.

Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Habilitet: Tillit bedre enn regler

«Det vil være et anslag mot demokratiet, dersom noen per definisjon skulle anses uskikket til å bli statsråder. Det er uheldig om vi må gå over til et system der bare stortingsrepresentanter kan bli statsråder. Det er dessuten svært vanskelig å avgjøre hva som eventuelt skal til for å utelukke en person fra å være statsråd eller for å avgjøre hva slags opplysninger som skal kreves fremlagt for å kunne bli statsråd,» skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Torstein Ulserød

Politikeres habilitet og uavhengighet

«Det har blitt langt flere habilitetsuttalelser fra Lovavdelingen som gjelder statsrådene i Stoltenberg-regjeringens andre periode sammenliknet med dens første. Det kan tyde på at det blir mer nettverk og elitesirkulasjon, jo lenger man sitter i regjering, og at det derfor kan være sunt med et skifte av og til,» skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet, i et svar til Susanne Skjørberg.

Institusjoner og forvaltning

Morten Kinander

Uavhengighet og habilitet – det samme?

«Tilliten til beslutningstakerens upartiskhet er så avgjørende at vi ikke kan leve med en mistanke – til og med en klart ubegrunnet sådan – om at det er bånd mellom beslutningstakeren og partene som ikke burde ha vært der. Staten og forvaltningen blir stadig mer kompleks og den blir også stadig større. Da skjerpes også de prosessuelle kravene til forvaltningen,» skriver Morten Kinander i Stat&Styring.

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat

Torstein Ulserød

En særegen regjering

«Har det vært flere habilitetssaker de siste årene enn det var før? Og er habilitet et større problem for den sittende regjeringen enn det har vært for tidligere regjeringer? Svaret synes å være ja på begge spørsmål», skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter