Har Arbeiderpartiet lav tillit fordi partiet har dårlige målinger?
Arbeiderpartiet må forsøke å finne årsakene til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Publisert: 17. mars 2023
Forleden kunne Aftenposten presentere en ny måling som viser hvilke saker som er viktige for velgerne og hvilke partier som har høyest tillit i de ulike sakene.
Spørsmålene ligner på dem som valgforskningen bruker, men valgforskningen er langt mer omfattende og grundig. Mens Aftenposten har spurt cirka 1000 mennesker, spør valgforskerne om lag 25 000 mennesker – og de spør dem om mye mer enn Aftenposten har gjort.
Men poenget er, kort fortalt: Et parti som har høy tillit i de sakene som velgerne er mest opptatt av, har gode sjanser til å gjøre et godt valg. Dersom det også blir sentrale saker i valgkampen, og det er konflikt mellom partiene på «rød» og «blå» side, så kan den høye tilliten avgjøre valg.
Det er ikke så mange velgere som bytter parti, og det er veldig få som bytter side. Men så lenge blokk-tenkningen eksisterer, er det de som bytter side, som avgjør valg. Dersom et parti på den ene siden vinner sakseierskap fra et parti på den andre siden, er det et godt utgangspunkt for en mulig valgseier.
I Sverige var dette en viktig årsak til at de borgerlige vant valget sist høst: Svenske velgere mente at Sverige hadde et problem med innvandring, integrering og kriminalitet, og Moderaterna hadde høyere tillit på dette området enn den sosialdemokratiske regjeringen hadde.
Veldig få byttet side, men det var tilstrekkelig mange til at det ble regjeringsskifte. Årsaken var altså høyst sannsynlig at Moderaterna hadde høyest tillit, altså sakseierskapet, til de sakene som svenskene anså som viktigst.
Det er ikke uvanlig at sakseierskap svekkes når man sitter i regjering, og at man kan styrke sitt sakseierskap i opposisjon. Regjeringspartier får tross alt ofte skylden for alt som er galt og for brutte løfter.
Men akkurat som oppslutningen om Arbeiderpartiet har falt uvanlig brått og kraftig, har også tilliten og sakseierskapet blitt svekket på uvanlig kort tid. Av i alt 13 saksområder som Aftenposten spør om, har Arbeiderpartiet høyest tillit i null saker.
SV, MDG og Senterpartiet har høyest tillit i hver sin sak. I de 10 andre sakene er det de borgerlige partiene, og særlig Høyre, som har høyest tillit. I de to sakene som er viktigst for de spurte (helse og skatter/avgifter), er det Høyre som har høyest tillit. I den tredje viktigste saken (eldreomsorg), er det Høyre og FrP som deler sakseierskapet.
Er det dømt til å gå så dårlig når man sitter i regjering?
Jonas Gahr Støre ser nesten ut til å mene det.
Han mener at den usikre og urolige tiden vi lever i, gjør at de som sitter med ansvaret, «må regne med» at de «holdes ansvarlig». Han syns heller ikke at tallene er overraskende, fordi de «gjenspeiler (..) de målingene som er nå».
Andre vil kanskje si at tallene er overraskende, eller i hvert fall interessante, fordi de forteller noe om årsaken til at det går så dårlig på målingene for Arbeiderpartiet. Støre reagerer med en slags sirkelargumentasjon – som om årsak og virkning er omtrent det samme. Men det er jo ikke uinteressant å få vite at en viktig årsak til at målingene er svake, er at partiet har lav tillit på en lang rekke saksområder.
Kriser og regjeringsansvar fører nemlig ikke automatisk til lav tillit og svekket sakseierskap.
Valgforskningen på 2017-valget kan fortelle oss litt om det.
I 2013 var følgende fem saker, i prioritert rekkefølge, de viktigste for velgerne: Helse, skole, samferdsel, miljø og skatt.
Arbeiderpartiet hadde sakseierskapet til helse, Høyre hadde høyest tillit på saksområdene skole, samferdsel og skatt, mens Venstre hadde sakseierskapet til miljø.
Jonas Gahr Støre var helseminister, men det hjalp altså ikke å være best i den viktigste saken. Arbeiderpartiet hadde for lite annet å by på.
I 2017 var situasjonen veldig forandret.
Velgernes fem viktigste saker var da, i prioritert rekkefølge, innvandring, skatt, skole, miljø og sysselsetting.
Hvorfor var velgernes preferanser endret?
Innvandring og sysselsetting hadde høyst sannsynlig blitt mye viktigere på grunn av oljepriskrisen i 2014 og den såkalte flyktningkrisen i 2015.
Det interessante er at de to daværende regjeringspartiene, Høyre og FrP, i denne perioden vant sakseierskap og økte tilliten i de sakene som var viktige for velgerne. Ved valget i 2017 var det FrP som hadde høyest tillit når det gjaldt innvandring, mens Høyre hadde sakseierskapet til skatt, skole, miljø og sysselsetting.
Høyre hadde faktisk også overtatt sakseierskapet til helse, selv om det nå ble rangert som mindre viktig av velgerne.
Så for å oppsummere: Selv om det er vanlig og lett å miste tillit eller sakseierskap når man sitter i regjering, kanskje spesielt hvis man må håndtere kriser, så er dette slett ikke skjebnebestemt.
Før 2017-valget håndterte Høyre/FrP-regjeringen kriser og vant tillit på det. Nå håndterer Ap/Sp-regjeringen kriser og taper på det. I 2009 mente mange at Arbeiderpartiet vant på måten regjeringen håndterte finanskrisen på.
Det er naturlig at det er de to store såkalte styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, som har flest og sterkest sakseierskap. Senterpartiet kan ikke konkurrere i samme liga, men hvis vi skal tro Aftenpostens måling, beholder Senterpartiet sakseierskapet til distriktspolitikken.
Men hva skal Arbeiderpartiet tenke og gjøre nå?
Det helt åpenbare svaret er at partiet må forsøke å finne årsaken(e) til at tilliten synker som en stein. Velgerne straffer ikke partiet, bare fordi det er krig i Ukraina, høye matvarepriser og energikrise i Europa.
Problemene ser ut til å stikke langt dypere.
Innlegget er publisert i Minerva 15.3.2023.
Relatert
Kritikken mot norsk utenrikspolitikk vokser – fordi den er feilslått
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
Privatisering og distriktenes død
Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?
