geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker — iStockphoto.com

Norsk politikk

Stor oppslutning om høyresidens løsninger

Tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger.

Kristin Clemet

Publisert: 27. august 2025

Blåser det en høyrebølge over landet, eller har vinden løyet?

Og hvis det finnes en høyrebølge, er den moderat blå eller mørkeblå?

Civita har nylig fått gjennomført en undersøkelse som gir noen svar.

Undersøkelsen, som er gjennomført av Respons Analyse fra 17. til 27. juni, har fått svar fra 1400 respondenter over 18 år. Utvalget er representativt for befolkningen med hensyn til alder, kjønn og geografi.

Svarene i undersøkelsen viser et nokså tydelig mønster:

Norske velgere er moderate og har i svært liten grad ytterliggående synspunkter.
Tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk heller mer mot borgerlige og liberale løsninger enn mot tradisjonelle sosialdemokratiske og sosialistiske løsninger på de områdene som vi har spurt om.

Folk flest er positive til næringslivet

Vi brukte en totrinnsmodell for å finne ut hva slags politikk velgerne foretrekker.

Først spurte vi hva respondentene mener er «viktig for at Norge skal være et godt land å leve i, også i fremtiden». Vi listet opp flere mulige temaer, så som arbeid, næringsliv, ulikhet, offentlig ressursbruk, forsvar, skatt og skole.

Deretter gikk vi videre og spurte hva slags løsninger respondentene i undersøkelsen ville foretrekke i synet på de ulike temaene som var med i undersøkelsen.

Vi spurte blant annet om hva som skal til for å få flere unge i arbeid, hvordan vi kan styrke norske bedrifter og arbeidsplasser, hvordan vi kan redusere økonomiske og sosiale forskjeller, og hvordan vi kan forbedre skolen.

Respondentene fikk ulike svar å velge mellom. Noen av dem forbindes mest med borgerlig politikk, mens andre forbindes mer med sosialdemokratisk eller sosialistisk politikk. Andre svar er mer politisk nøytrale.

En av de konklusjonene som kan trekkes, er at folk flest er svært positive til næringslivet. Hele 85 prosent mener at det er viktig at vi lykkes med å etablere flere nye, vekstkraftige bedrifter i Norge. Nesten 80 prosent mener også at det er viktig med et skattesystem som stimulerer næringslivet til investeringer og nyskaping. Hele 45 prosent anser det som viktig å redusere formuesskatten og annen eierbeskatning, mens bare 24 prosent mener at det er mindre viktig.

Stadig dårligere representert

Men samtidig som folk flest har stor tro på næringslivet, er næringslivet stadig dårligere representert på Stortinget.

I en annen undersøkelse som Civita har gjort, fremkommer det at det blir stadig færre stortingskandidater som rekrutteres fra privat sektor. Mens andelen som ble rekruttert fra privat sektor i 2009, var på nesten 40 prosent, er det samme tallet nå bare litt over 10 prosent. Samtidig ser vi at andelen som rekrutteres fra det offentlige og fra interesseorganisasjoner, øker.

Ingen kan forvente at Stortingets sammensetning på alle områder er helt representativ for befolkningen. Men når privat sektor og næringslivet blir så dårlig representert, bør varsellampene lyse.

Høyresidens løsninger på ulikhet

Et annet notat som Civita nylig har publisert, viser at det fortsatt er lav ulikhet i Norge. Inntektsulikheten har vært stabilt lav lenge, mens formuesulikheten har gått litt opp og ned. Siden 2018 har den gått svakt ned. Den kan heller ikke sees løsrevet fra den unike situasjonen Norge er i, der staten, det vil si det norske folk, har den desidert største formuen.

At ulikheten er lav, samsvarer godt med det folk flest mener at den bør være. I vår undersøkelse svarer hele 80 prosent at de mener at det er viktig eller svært viktig å motvirke en utvikling mot større økonomiske og sosiale forskjeller. Bare 8 prosent mener at det er lite viktig.

Men når vi spør hva som skal til for å motvirke forskjeller, er det i stor grad høyresidens løsninger som velges. Folk har langt større tro på en god skole, integrering i arbeidslivet og flere vekstkraftige bedrifter enn høyere skatt og høyere trygder.

Civita stilte de samme spørsmålene i 2021, og svarene viser at venstresidens foretrukne løsninger er blitt enda mindre populære gjennom de siste fire år. Folk legger nå mer vekt på utdanning og arbeid enn på omfordeling via høyere skatter og trygder.

At det er forskjell på høyre- og venstresiden på dette området, er tydelig også hvis man studerer de politiske partienes programmer for å forebygge og redusere ulikhet. I Arbeiderpartiets og SVs planer står det ingenting om skolen, mens det er fremtredende i Høyres plan.

Mønsteret går igjen

Også i skolepolitikken er det det som tradisjonelt har vært høyresidens løsninger, som foretrekkes av de fleste. Noen av de tiltakene som anses som viktigst, er å styrke lærernes autoritet i klasserommet, legge mer vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, sørge for mer disiplin og orden, bedre ledelse og bedre tilpasset undervisning. Jeg skriver «tradisjonelt», fordi også Arbeiderpartiet nå er blitt mer opptatt av disse sakene.

De tiltakene som får svært lav oppslutning, er innføring av heldagsskole og færre prøver. Og kanskje mer overraskende: Redusert bruk av skjerm og digitale hjelpemidler i undervisningen anses ikke som så viktig, sammenlignet med andre tiltak, som man kan få inntrykk av i den offentlige debatten.

Mønsteret går igjen når vi spør hva som skal til for å få flere unge mellom 20 og 35 år ut i arbeidslivet og til å jobbe mer. De tiltakene som anses som viktigst, er lønnstilskudd til bedriftene, strengere krav til arbeidsdeltagelse for dem som står utenfor arbeid og utdanning, og flere muligheter til midlertidig arbeid.

Det tiltaket som blir ansett som minst viktig, er lavere skatt på arbeidsinntekt for unge, og det er litt interessant: Det er nettopp dette tiltaket regjeringen nå vil teste ut i et forsøk. Kanskje blir flere positive, hvis forsøket viser at lavere skatt får flere til å arbeide (mer).

Svakere fremtidstro

Civita fikk altså gjennomført en lignende undersøkelse i 2021, der vi stilte mange av de samme spørsmålene. På flere områder er endringene små, men på noen områder er de tydelige:

Folk opplever at de har fått mindre frihet og mulighet til å bestemme over eget liv. De har fått en svakere fremtidstro, og det er flere som ser pessimistisk på fremtiden. Politikertilliten har sunket, mens tilliten til de redaktørstyrte mediene har økt.

Når det nå igjen er valg, kan det være viktig å minne om dette: Noe av det som kan styrke fremtidstroen, er at det føres god politikk. Den må ha en klar og begrunnet retning, adressere de problemene som velgerne syns er viktigst, og gjennomføres på en kompetent måte som gir resultater. Det er ikke lett, men nettopp derfor bør heller ikke politikerne love mer enn de kan holde. Løftebrudd styrker ikke tilliten.

Svarene vi har fått i denne undersøkelsen, antyder hva slags politikk flertallet av velgerne ønsker seg på noen viktige områder. Men ingen partier får flertall alene. På rødgrønn side er det fem forskjellige partier, og på borgerlig side er det fire partier. Å føre en konsistent, forutsigbar og troverdig politikk krever derfor mye av dem som skal lede og koordinere samarbeidet mellom ulike partier.

Teksten er publisert i Aftenposten 25.08.25.