Rødt på vippen

Etter valget kan partiet Rødt komme på vippen. Den situasjonen vil partiet utnytte til å få politisk gjennomslag.

Publisert: 7. juni 2025

I skrivende stund er det rødgrønt flertall på gjennomsnittet av meningsmålingene. Vi vet ikke hva slags regjering et slikt flertall vil kunne føre til. Men det vi vet, er at den vil være totalt avhengig av Rødt.

Det er en situasjon som Rødt vil utnytte til å få politisk gjennomslag.

En ny politisk situasjon

Det krevde Rødt også da partiet kom på vippen i Oslo i 2015. Da lovet partiet å sikre flertall for Ap/SV-byrådets budsjettforslag, mot at byrådet lovet å forby nye private barnehager og andre private velferdstilbud som var offentlig finansiert.

Da Jens Stoltenberg var statsminister fra 2005–13 var han opptatt av at regjeringen ikke måtte bli avhengig av Rødt, fordi Rødts venstreradikale politikk kan være skadelig for Norge.

I 2025 har Jonas Gahr Støre åpnet for «å ha samarbeid og god dialog med Rødt», dersom de er avhengige av hverandre for å få flertall.

Det er en ny politisk situasjon.

Må regne med absurd store krav

Rødt er det eneste partiet i Norge som har et program som ikke trygt kan plasseres innenfor det liberale demokratiet, og det er et parti som vil innføre en form for planøkonomi. Rødt får selvsagt ikke gjennomslag for hele sitt program, dersom vi får en rød(grønn) regjering, men vi må regne med nye angrep på privat sektor og absurd store krav om økt offentlig pengebruk.

Rødts samfunnssyn skiller seg radikalt fra alle de andre stortingspartienes syn.

Jens Stoltenberg uttalte en gang at han var «en sterk tilhenger av marked og konkurranse». Han mente at «marked og konkurranse har brakt fram store verdier, bidratt til å gjøre samfunnene våre bedre, mer produktive og ikke minst har bidratt til å fremme innovasjon og nyskaping.»

Og, som han sa, «i privat sektor er det så mange ulike folk, så mange ulike miljøer, så mange ulike selskaper. Det mangfoldet er viktig i seg selv.»

Alle borgerlige politikere kunne ha sagt nøyaktig det samme. Men det ville neppe vært mulig for noen i SV og slett ikke noen i Rødt å si eller mene dette. I disse partiene er private virksomheter «profitører», og privat kapital er uten betydning for verdiskapingen.

Alle kan ikke være som Klassekampen

Rødt har selvsagt rett i at vanlige arbeidsfolk skaper verdier, men det er veldig vanskelig å få til vekst og verdiskaping uten kapital og entreprenørskap. Noen må også satse sine egne eller lånte penger på å skape bedrifter.

Alle bedrifter kan ikke være som Klassekampen, som er så heldig å få kapital fra staten. Både demokratiet, maktbalansen og økonomien ville råtne på rot, dersom alt skal være eid eller finansiert av staten.

Likevel har SV og Rødt ingen tanker om hvordan de skal stimulere til at flere vil satse egne og lånte penger på å skape og utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser.

Nesten umulig uten kapital

I fattige land kan man se mange eksempler på hvordan driftige mennesker forsøker å skape sine egne arbeidsplasser og få et utkomme uten tilgang på kapital.

Det er nesten alltid umulig. Virksomhetene forblir små, og de gir liten inntekt.

Skal man være innovativ og skape vekst, trengs det også kapital. Men kapital er en slags vare, som krever trygghet og avkastning. Ingen vil investere sine egne penger, dersom risikoen og uforutsigbarheten er for høy eller betalingen er for lav. Da finner kapitalen andre veier.

Privat eierskap er mest utsatt

I Norge er nå det private norske eierskapet mest utsatt.

Vi har et stort statlig eierskap og et stadig større utenlandsk eierskap.

Men siden det private norske eierskapet også har noen fortrinn som staten og utlendingene ikke kan tilby, er det ikke likegyldig hvordan vi legger til rette for flere private norske gründere og eiere.

Rammebetingelsene for privat norsk eierskap vil bli et viktig tema i valgkampen, fordi det er tydelige forskjeller på den borgerlige og den rødgrønne siden, blant annet når det gjelder beskatningen av norske eiere og dermed mange av deres bedrifter.

Må sette søkelyset innad

Men søkelyset bør også settes på forskjellene innad på den rødgrønne siden, siden partiene må samarbeide.

Støre-regjeringen har i denne stortingsperioden økt eierbeskatningen kraftig. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2025 foreslo Rødt å øke den med ytterligere 27 milliarder kroner.

Det ville vært ødeleggende for det norske private eierskapet.

Men det ville fått fart på utflyttingen til Sverige og Sveits.

Teksten er publisert i Nettavisen 5.6.2025.